Medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse i en lagbasert organisasjon

Abstract

Gjennom å rette søkelyset mot arbeidsrelatert medarbeidersamhandling i en konkret organisasjon har denne studien som mål å gi et bidrag til vår forståelse av hvordan arbeidsorganisasjoner fungerer. Studien belyser aspekter ved medarbeideres samhandling og ledelse som har vært lite fremhevet og vektlagt i organisasjons- og ledelseslitteraturen. Studien er basert på et etnografisk feltarbeid i Oljedirektoratet (OD) i perioden 2001-2003. Interessen for OD hadde sin bakgrunn i en omorganisering som ble gjennomført i 2001 der OD fikk en ny organisasjonsstruktur basert på selvstyrte, tverrfaglige lag. Jeg ønsket å se nærmere på betydningen av denne organisasjonsendringen for organiseringen og ledelsen av arbeidet. Den nye organisasjonsformen stilte medarbeiderne overfor nye krav og innebar endringer i det å være medarbeider i organisasjonen. Gjennom feltarbeidet ble det klart at sentrale endringer knyttet seg til at medarbeiderne måtte ta flere arbeidsrelaterte initiativ overfor hverandre og inngå i posisjoner der de måtte utøve ledelse overfor hverandre. Medarbeiderne ble også stilt overfor større krav med hensyn til å kunne administrere og lede seg selv i arbeidssammenheng. Organisasjonsendringen fikk dermed betydning for den uformelle samhandlingen mellom medarbeiderne og medførte endringer i medarbeidernes rettigheter og plikter overfor hverandre. Avhandlingen omfatter tre empirisk baserte artikler. Disse tar for seg den uformelle arbeidsrelaterte samhandlingen som fant sted mellom medarbeidere i OD og endringer i medarbeiderrollen knyttet til ledelse. Studien synliggjør den uformelle arbeidssamhandlingen som finner sted mellom medarbeidere også i tilknytning til individuelt arbeid og viser at denne samhandlingen er mer variert enn det som er fremkommet i tidligere studier. Dermed bidrar studien til å øke vår forståelse for betydningen av den uformelle arbeidssamhandlingen for organisasjoners fungering. Ved å konkretisere medarbeidersamhandlingen bidrar studien til å supplere teorier om uformelle praksisfellesskap. Et annet sentralt funn knytter seg til at medarbeiderne i økende grad må utøve ledelse overfor hverandre og at lagorganiseringen bidrar til å formalisere slik medarbeiderledelse. Studien viser at den ledelsen medarbeiderne måtte utføre overfor hverandre skapte utfordringer og dilemmaer i medarbeidersamhandlingen som slo ut i subtile og skjulte måter å lede på. Studien utfordrer tradisjonelle forståelser av ledelse og bidrar til forståelsen av ledelse som en samhandlingsprosess. Studien viser også at selvledelse ikke bare handler om å lede seg selv for seg selv, men om å lede seg selv i forhold til andre. Den får fram aspekter ved den selvledelsen medarbeiderne i OD måtte utøve i arbeidssamhandling med hverandre. Den viser at slike samhandlingssituasjoner ikke bare krevde individuelle ferdigheter men også relasjonelle selvledelsesferdigheter. Ved å tydeliggjøre de interaksjonelle aspektene ved selvledelse bidrar studien til å supplere eksisterende teorier om selvledelse. Generelt belyser studien utviklingen mot mer medarbeiderdrevne organisasjonsformer i arbeidslivet der organisasjonens fungering blir mer avhengig av medarbeidernes samhandling og ledelse. Gjennom å utvikle begrepene uformell arbeidsrelatert medarbeidersamhandling, medarbeiderledelse og selvledelse i medarbeidersamhandling gir studien et bidrag til videre forskning på medarbeidersamhandling og medarbeideres ledelse.