Mental Health in Immigrant Adolescents -An exploratory study of culture competence as a moderator in the relationship between daily hassles and depression

Abstract

The aim of this study is to explore the role of immigration and culture change in adolescents' mental health and psychological development. This study explores the proposition of culture competence as a protective factor regarding mental health in immigrant adolescents. Our hypothesis is that culture competence moderates the effect of daily hassles on depression, measured as outcome on the depression scale CES-D. We investigate a sample consisting of 556 students from two junior high schools in Oslo where our main focus is on the group of 373 immigrant adolescents. We presumed that the group of immigrant adolescents would not differ in outcome of reported depression compared to their ethnic Norwegian peers. Nevertheless, our results show that the immigrant adolescents report more depression than the ethnic Norwegians. In accordance with our assumptions, analyses revealed high levels of both ethnic- and host culture competence and low levels of daily hassles and depression. However, we did not find culture competence to have any moderating effect on the relationship between daily hassles and ratings of depression. Future studies should include similar approaches in longitudinal studies to explore our findings and to possibly better detect developmental changes and variation in similar adolescent groups.

Målet med dette studiet er å undersøke hvilken rolle immigrasjon og kultur har i forhold til å påvirke ungdoms psykiske helse og utvikling. Vi ser nærmere på et utvalg av 556 elever fra to ungdomsskoler i Oslo hvor vi spesielt fokuserer på gruppen med 373 innvandrerungdom. Dette studiet utforsker påstanden om at kulturkompetanse er en beskyttende faktor i forhold til innvandrerungdoms opplevelse av "daily hassles" (belastninger i dagliglivet). Videre ser vi på hvordan denne effekten kan beskytte mot psykiske problemer, i dette studiet målt ved utslag på depresjonsskalaen CES-D. Vi hadde en hypotese om at det ikke var noen forskjeller mellom nivå av depresjon mellom innvandrerungdommene og de etnisk norske ungdommene. Resultatene viser at det er variasjoner i henhold til rapportert depresjon mellom gruppene. I samsvar med våre antagelser hadde utvalget vårt høye skårer på både etnisk og norsk kulturkompetanse, men lave skårer på "daily hassles" og depresjon. Vi forventet at høyere nivå av kulturkompetanse ville være relatert til et svakere forhold mellom "daily hassles" og depresjon, men dette fant vi ikke støtte for. Videre forskning bør inkludere lignende tilnærming i longitudinelle studier for å utforske utviklingsendringer og variasjoner i tilsvarende grupper av ungdom.