Hellig hakkepølse. En allegorisk lesning av Pölsan av Torgny Lindgren

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen i nordisk litteratur er en nærlesing av romanen Pölsan (2002) av Torgny Lindgren. Pölsan handler om noe mer og noe annet enn det man umiddelbart får inntrykk av i møte med bokens tittel. Utgangspunktet for herværende lesning hviler i min påstand om at Pölsan er en allegorisk fremstilling av de humane grunnvilkår. Som tittelen Hellig hakkepølse indikerer, viser nærlesningen at romanen kan representere en tematisering av det hellige. Filosofene Charles Taylors og Maurice Merleau-Pontys utlegninger av det situerte mennesket er blant premissleverandørene for denne lesningen.Fortellingen utspilles i to ulike lokasjoner som representerer to forskjellige grunntilnærminger til livet: en kvantitativ vs. en kvalitativ orientering. Med feste i hver sin lokasjon og tilnærming til livet, benevner jeg disse to mennesketypene for henholdsvis homo calculus og homo sapiens. Til å utrede motivene og tekstelementene er både fenomenologisk og økonomisk faglitteratur og grunnlagstenkning innlemmet i avhandlingen. Referanser til aktuelle tema innen samfunnsdebatt og kulturutvikling er også tatt med.Betydningsskaping er et sentralt motiv i Pölsan. Jeg argumenterer for at romanen meddeler noe om hva vi kan ha kunnskap om, selv om det ikke lar seg uttrykke i ord. Dette usigelige kan i følge min nærlesning representere det hellige. Hellighetsbegrepet som legges til grunn i avhandlingen er understøttet av antropologen Jorun Solheims og religionsfenomenologen Mircea Eliades utlegning av begrepene sakralt og hellig. Jeg vinkler begrepet litterært i avhandlingen, og underbygger begrepet derfor ytterligere ved litteraturviterne Jan Bjørndal og Beata Agrell sine utredninger av det hellige. I Pölsan manifesterer det hellige seg i materie og i fortelling.Helligheten som genereres i Pölsan er et kosmisk udefinert og materielt fenomen. Allegorien muliggjør en fremstilling av noe som ikke lar seg beskrive direkte. I det foreliggende arbeid avgrenses allegoribegrepet med litteraturviterne Deborah L. Madsen og Maureen Quilligan sine utredninger av allegori som et horisontalt orientert litterært virkemiddel. Denne nærlesningen av Pölsan avdekker hvordan maten og fortellingen legges til grunn som eksistensielle fenomen for mennesket som vesen. Min påstand er at Pölsan er en prosessuell allegori som inngår i en virksom dynamikk med leseren, og at teksten lar selve tilværelsen fremstå som et sakrament.