På sporet av det tapte øyeblikk:En teoretisk undersøkelse av tilstedeværelse her og nå med vekt på hvordan nåtidige møteøyeblikk og følelsesmessig og kroppslig nærvær kan virke endrende i psykoterapi.

Abstract

In which ways can being present in the here and now lead to change? In this thesis, the experiential dimension of the therapeutic moment of meeting is emphasized as a central component in a persons change process. We discuss a broad range of psychotherapeutic perspectives that advance phenomenological viewpoints. These include mindfulness perspectives represented by Jon Kabat-Zinn and others, existential theories represented by among others Kirk Schneider and Rollo May, developmental theories represented by David J. Wallin and Daniel N. Stern, and integrative psychotherapeutic thinkers represented by Diana Fosha. Phenomenological understandings have also been combined with more objectively quantifiable measures by Stern. Qualities of the therapeutic relationship as a supportive framework for therapeutic encounters are examined. Empathy, intersubjectivity, an understanding of the other, and shared experience are discussed in relation to how being present in interpersonal encounters can create change. The above mentioned theories of psychotherapy will serve as background for exploring and discussing how change can be brought about through focus and attention to bodily and emotional aspects in the therapeutic relationship here and now.

Hvordan kan det å være tilstede her og nå medføre endring? I denne oppgaven argumenteres det for at opplevelsesdimensjonen i det terapeutiske møteøyeblikket er et sentralt moment i en personlig endringsprosess. Fenomenologiske innfallsvinkler kan spores både i mindfulnessperspektiv, representert ved blant andre Jon Kabat-Zinn, eksistensielle teorier ved Kirk Schneider og Rollo May, utviklingspsykologisk informert psykoterapiteori ved David J. Wallin og Daniel N. Stern, og i integrativ teori i oppgaven representert ved Diana Fosha. Enkelte, slik som Stern, har også forsøkt å kombinere fenomenologisk forståelse av erfaring med mer "objektive" kvantifiserbare mål. Den terapeutiske relasjonen sees på som den bærende endringsarenaen og kvaliteter ved denne undersøkes. Empati, intersubjektivitet, forståelse av den andre og delte opplevelser drøftes i forhold til hvordan tilstedeværelse i det mellommenneskelige møtet kan skape endring. Med bakgrunn i ovennevnte psykoterapiteori undersøkes og diskuteres det hvordan endring kan drives frem ved fokus og oppmerksomhet på kropp og følelser i den terapeutiske relasjonen her og nå.