• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Faculty of Psychology
  • Faculty of Psychology
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Faculty of Psychology
  • Faculty of Psychology
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

"Hvilke faktorer fremmer eller hemmer at fosterbarn får vurdert sin situasjon med henblikk på adopsjon, (lov om barneverntjenester § 4-20).”

Alver, Svanhild
Master thesis
Thumbnail
Åpne
56149815.pdf (419.6Kb)
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/3536
Utgivelsesdato
2009-05-10
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Faculty of Psychology [462]
Sammendrag
14 medarbeidere på syv ulike barneverntjenestesteder ble i 2008 intervjuet om hva de opplevde som hemmende eller fremmende for at fosterhjemsplasserte barn kan få sin situasjon vurdert opp mot lov om barneverntjenester § 4-20 - adopsjon. Informantenes synspunkter ble fortolket i lys av barnevernets kontekstuelle sammenheng. Den kontekstuelle sammenhengen var her faktorer hentet fra egen arbeidshverdag etter 20 år i feltet, disse blir presentert i studien. Faktorer var knyttet til lovverk, organisasjon og personer. Kjernespørsmålet var ikke spørsmålet om fosterbarn skal adopteres eller ikke, men om barn skal få vurdert sin situasjon etter kriteriene i § 4-20: Er det til dette barnets beste at det blir adoptert, eller vil det være til dette barnets beste å fortsatt være fosterbarn? Hva hindrer eller fremmer at barna får sin situasjon vurdert? Fremmende vil det være at fosterbarn etter gitte kriterier kan ha en selvskreven rett til å få sin sak vurdert, jfr nyere forskningsresultater og barnekonvensjonens artikkel 3 - "Barnets beste". Så får resultatet av vurderingen være avgjørende for om det fremmes adopsjonssak for fylkesnemnda eller ikke. Fremmende er det også at barneverntjenestens medarbeidere er grunnleggende opptatt av at fosterbarn må trygges. Hemmende er det at barnevernsmedarbeidere og tjenestesteder, som må initiere denne type vurderinger, ikke er en ensartet gruppe. De har ulike personlige og profesjonelle preferanser, og der er ulikheter i kompetanse og ressurser. Dermed kan de ikke foreta den type beslutninger alene, dersom barn skal få like tjenester uavhengig av tjenestested eller kommune. Hemmende blir det også at det ikke er departementale krav eller handlingsveiledere til denne type vurderinger, slik det er til de fleste andre av tjenestens lovpålagte oppgaver. I dette perspektivet er Barne- og likestillingsdepartementet, i kraft av sin autoritet, et hinder for at fosterbarn kan få sin situasjon vurdert etter lov om barneverntjenester § 4-20. Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon.
Utgiver
The University of Bergen
Opphavsrett
Copyright the author. All rights reserved
The author

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit