Hvor "muntlig" er nettsamtalen? En sammenlikning av forfeltsutnyttelsen i nettsamtale og talt samtale

Abstract

Oppgavens tittel: Hvor "muntlig" er nettsamtalen? En sammenlikning av forfeltsutnyttelsen i nettsamtale og talt samtale Forfatter: Elisiv Gregersen Sammendrag Målet med oppgaven er å undersøke én type nettsamtales forhold til det talte språket ved ett grammatisk aspekt, leddet før finitt verbal i hovedsetninger. Analysen ønsker å belyse hvorvidt språket i en asynkron nettsamtale er like "muntlig" som det ofte oppfattes som. I skandinavisk grammatikk er det vanlig å kalle posisjonen før finitt verbal for forfelt, og denne termen brukes også her. I forfeltsanalysen er også løse forfelt med et pro-ord i forfeltet, inkludert. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan forholder forfeltsutnyttelsen i asynkrone nettsamtaler seg til forfeltsutnyttelsen i naturlig talemål? Nettsamtalene som analyseres, er relativt uformelle diskusjonssider fra VGDebatt på vgd.no. Disse sammenliknes med et talemålsmateriale fra Big Brother-korpuset, som inneholder dagligdagse samtaler og diskusjoner. På grunn av samtaleformen og den uformelle sjangeren på VGDebatt var det forventet at nettsamtalen ville nærme seg talemålet i stor grad. Analysemetoden er kvantitativ og ser på både funksjons- og formnivået i forfeltet. Innsikter fra teorier om informasjonsstruktur er sentrale når likheter og forskjeller mellom de to samtalene drøftes. Informasjonsstruktur forstås som en integrert del av grammatikken som legger føringer på hvordan en setning formes (jf. f.eks. Lambrecht 1994). Innsikter knyttet til sammenhengen mellom informasjonsstruktur og forfeltsutnyttelse hentes fra Svenska Akademiens grammatikk (SAG 1-4), og også en svensk doktorgrads tilnærming til informasjonsstruktur er sentral (Andréasson 2007). Informasjonsstrukturelle innsikter sees i sammenheng med ulike aspekter ved de to kommunikasjonssituasjonene som analyseres. Oppgaven har fire hovedkapitler som omhandler teori og metode (kap. 2), gjennomføringen av analysen (kap. 3), de kvantitative resultatene (kap. 4) og drøfting av analyseresultatene (kap. 5). Analyseresultatene viser at selv om nettsamtalen trekkes mot muntlige språktrekk, er den mer skriftspråksnær enn forventet. I drøftingen diskuteres særlig det mer fragmenterte interaksjonsmønsteret og de bedre planleggingsmulighetene i nettsamtalen, sjangermessige og stilistiske forskjeller mellom samtalene samt en vane til å uttrykke seg annerledes i skrift enn i tale, som noen av flere mulige grunner til dette. I tillegg diskuteres den frekvente forekomsten av utelatte subjektspronomen i forfeltet i nettsamtalen, som ikke kan relateres direkte til talemålet, men må sees som et stilistisk trekk ved nettsamtalen.

Thesis title: How Colloquial Are Virtual Conversations? A Comparison of the Use of the Pre-Field in Virtual and Spoken Conversation. (Original title: Hvor ''muntlig'' er nettsamtalen? En sammenlikning av forfeltsutnyttelsen i nettsamtale og talt samtale) Author: Elisiv Gregersen Abstract The purpose of the thesis is to investigate the relationship of one type of virtual conversation to colloquial speech, focusing on one aspect of Norwegian grammar, namely that of the constituent preceding the finite verb in the declarative sentence. The analysis elucidates to what extent the language in an asynchronous virtual conversation is as colloquial as it is often perceived to be. In Scandinavian grammar the position preceding the finite verb is usually termed the pre-field. The present analysis of the pre-field also comprises left dislocations followed by a pro-word in the pre-field. The investigation is an attempt to answer the question, How does the use of the pre-field in asynchronous virtual conversations relate to the use of the pre-field in natural speech? The virtual conversations here subject to analysis are relatively informal discussion pages from VGDebatt on the site vgd.no. These are juxtaposed with excerpts of transcriptions from the Big Brother-corpus, which contains everyday conversations. Because of the way conversations are conducted and the informal style on VGDebatt, it was predicted that the virtual conversations would approximate natural speech to a great degree. The method of analysis is quantitative and examines the function and form of the pre-field constituents. Insights from theories of information structure play a central role in the discussion of similarities and discrepancies between the two kinds of conversation. Information structure is considered to be part and parcel of the grammar that motivates the shape of a sentence (cf. e.g. Lambrecht 1994). Insights pertaining to the relationship between information structure and pre-field use are provided by Svenska Akademiens grammatikk (SAG 1-4). In addition, the approach of a Swedish Ph.D. dissertation to information structure plays a central role (Andréasson 2007). Properties of information structure are seen in relation to different aspects of the two communication systems studied here. The thesis is divided into four main chapters, dealing respectively with theory and method (chapter 2), the execution of the analysis (chapter 3), the quantitative results (chapter 4), and the discussion of these results (chapter 5). The results indicate that although virtual conversation tends to exhibit traits typical to colloquial speech, it is closer to traditional written language than expected. In the discussion, the following are examined as possible explanatory factors: the more fragmented pattern of interaction in the virtual conversation as opposed to face-to-face conversation, the greater ease of planning in the writing of a text, the habit of expressing oneself in a different manner when writing than when speaking, and differences in genre and style between the forms of conversation subject to analysis. Other factors than these four are also considered as possibly playing a role in explaining the differences. In addition, there is a discussion of the frequent omission of the subject pronoun in the pre-field in virtual conversation, a property which cannot be related directly to speech, but must be conceived as a stylistic trait typical of the virtual conversation.