Fra ord til handling. En kritisk diskursanalyse av handlingsplaner
Abstract
The main purpose of this thesis is to examine how communicative purposes of the genre action plans are represented and promoted through lexicogrammatical and textual features, and to evaluate and decide which features that contribute to restraining and promoting these purposes, respectively. The methodological framework used, is critical discourse analysis as described by Fairclough (2001, 2003a), in which the systemic functional linguistics of Halliday (1994) plays an important role. The documents investigated are Action plan for gender equality 2007-2009, University of Oslo, and Action plan to prevent discrimination against gay and lesbians (2007), Hordaland City Council. Based on the communicative purposes of strategies identified by Pälli, Vaara et Sorsa (2009), the following purposes have been adopted for investigating plans of actions: Guidance for future action, education, self-legitimation, identity building, and promotion. The purpose demonstrate control and responsibility has been included in addition to the purposes mentioned. The analysis suggests that the choice of speech acts is important; commissives and directives are essential in promoting the purpose of guiding future action, while declaratives play an important role in creating commitment to the importance of the issue itself, and by enhancing guidance for future action and identity building. A high frequency of modalisation markers results in doubt as to the sender's commitment to the necessity and importance of the actions stated and thereby inhibits promotion of the purpose guidance for future action. Furthermore, process metaphors and abstract concrete verbs obfuscate the meaning of the described actions while the many passives and nominalisations that figure in the documents lead to an interpretation of the actions as abstract and vague, as wells as making responsibilities unclear. The analysis further suggests that both the context and the complexity of the production process, as well as the concept of individual strategies, are essential for understanding how and which communicative purposes are being accomplished, and explaining the choices of expression in action plans. Hovedmålet med oppgaven er å undersøke hvordan kommunikative formål for sjangeren handlingsplaner realiseres leksikogrammatisk og tekstuelt, for deretter å kunne vurdere hvilke av disse trekkene som hemmer, og hvilke som fremmer, kommunikative formål. En sjangerbasert innfallsvinkel er valgt, og metoden for å belyse de språklige realiseringene er kritisk diskursanalyse slik den er beskrevet av Fairclough (2001, 2003a), der systemisk-funksjonell lingvistikk etter Halliday (1994) er et viktig rammeverk. Dokumentene som er analysert, er Universitetet i Oslos Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2007-2009 og Hordaland fylkeskommunes Handlingsplan mot diskriminering av homofile og lesbiske (2007). På bakgrunn av Pälli, Vaara og Sorsas arbeid med strategidokumenter (2009), er følgende kommunikative formål lagt til grunn: Vise vei til endring og framtidig handling, skolering, selvlegitimering og reklame. Oppgaven argumenterer for å legge til formålet å framvise kontroll og ansvarsbevissthet. Analysene viser at bruk av språkhandlingene er et viktig trekk. For å oppfylle formålet å vise vei til framtidig endring og handling er kommissiver og direktiver viktige. Konstativene er sentrale for å skape tilslutning til viktigheten av saksområdet i seg selv og ved dette fremme nevnte formål i tillegg til formålet identitetsbygging. En omfattende bruk av modalitetsmarkører er blant de trekkene som virker i motsatt retning av å fremme handling. I tillegg svekker mottakers tiltro både til at avsender anser planens tiltak som viktige og nødvendige og til at tiltakene vil bli gjennomført. Videre bidrar prosessmetaforer/abstrakte verbkonstruksjoner til å tilsløre hva planenes tiltak konkret innebærer, mens en høy forekomst av passiver og nominaliseringer bidrar til en abstrakt og generell framstilling av tiltak og gjør ansvarsforhold uklare. Analysene antyder at både kontekstuelle faktorer rundt produksjonsprosessen, som det faktum at handlingsplaner på ulike stadier av produksjons¬prosessen har ulike avsendere, og individuelle strategier hos avsender, er svært viktige for hvilke kommunikative formål som realiseres i handlingsplaner og hvordan det skjer.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author