Video Game Addiction among Young Adults in Norway: Prevalence and Health.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/4114Utgivelsesdato
2010-04-14Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Faculty of Psychology [535]
Sammendrag
The present study sought to investigate video game addiction among Norwegian adults aged 16-40 years. Video game addiction has not yet been classified as a disorder in the DSM or ICD systems, and its existence is debated in the field. A central issue in this study was whether or not excessive video game playing should be considered an addiction. It is concluded that video game addiction does appear to be a valid term, which can be applied to a small subgroup of gamers. Prevalence is estimated to range from 0.6% to 4.0% of young adults, depending on whether a polythetic, monothetic or core criteria approach to defining addiction is adopted. Compared to respondents who did not engage in video game play, addicted gamers were found to score lower on a measure of life satisfaction, and higher on measures of anxiety, depression and symptoms of insomnia. However, the levels were all within the non-pathological range. Also, addicted gamers were found to spend significantly more time playing video games than non-addicted gamers, but contrary to what was expected, addicted gamers did not seem to prefer MMORPGs over other games. Denne studien undersøkte videospillavhengighet blant nordmenn i alderen 16-40 år. Videospillavhengighet har foreløpig ikke blitt klassifisert som en forstyrrelse i DSM- eller ICD-systemet, og på feltet diskuteres det hvorvidt en slik forstyrrelse kan sies å eksistere. Et sentralt tema i denne studien var hvorvidt overdreven spilling bør anses som en avhengighet. Det konkluderes med at videospillavhengighet ser ut til å være en gyldig beskrivelse av et fåtall spillere. Prevalens estimeres å ligge mellom 0.6% og 4.0% blant unge voksne, avhengig av om metoden benyttet for å identifisere avhengighet er polytetisk, monotetisk eller basert på kjernekriterier. Sammenliknet med deltakere som ikke spiller videospill, ble det funnet at avhengige spillere skårer lavere på mål av tilfredshet med livet, og høyere på mål av angst, depresjon og symptomer på insomni. Skårene ligger imidlertid på et ikke-patologisk nivå. Det ble også funnet at avhengige spillere bruker signifikant mer tid på videospill enn det ikke-avhengige spillere gjør. I motsetning til forventet, ble det funnet at avhengige spillere ikke ser ut til å foretrekke MMORPG-spill fremfor andre typer spill.
Utgiver
The University of BergenOpphavsrett
Copyright the author. All rights reservedThe author