Arbeid med forsvar og affekter i korttids dynamisk psykoterapi : En deskriptiv analyse med utgangspunkt i Leigh McCulloughs behandlingsmodell

Abstract

This descriptive analysis discusses defense and affect work in short-term dynamic psychotherapy (STDP), represented by Leigh McCullough`s Affect Phobia Treatment (APT). The APT model defines affect phobia" as an inner conflict around affect experiencing, and postulates that exposure to previously avoided feelings leads to improvement in mental health. The APT model is integrative, and the understanding of psychopathology is based on a psychodynamic theoretical foundation. David Malan`s model of STDP and Silvan Tomkins` theoretical view of emotions are incorporated in APT. The focus on affect experiencing in APT requires a closer investigation of the function of feelings in therapy. Is it the therapist`s provision of safety and empathy that leads to affect experiencing, or is it rather a result of the therapist`s provocations? This research question is explored by close reading and analysis of McCullough`s published texts, including case transcripts. Transference and countertransference is emphasised in the discussion as the patient`s conflicts around affects takes place also within the therapeutic relationship. It is argued that feelings in therapy are evoked by both the therapist`s provision of safety and by technical interventions and provocations.

Denne deskriptive analysen omhandler arbeid med forsvar og affekter i korttids dynamisk psykoterapi, representert ved Leigh McCulloughs behandlingsmodell Affect Phobia Treatment (APT). APT-modellen benevner konflikt rundt indre affektopplevelse som "affektfobi" og postulerer at bedring av mental helse forutsetter eksponering for tidligere unngåtte følelser. Modellen er integrativ, og psykopatologi forstås ut ifra et psykodynamisk teoretisk grunnlag. David Malans modell inkorporeres i APT-modellen, sammen med Silvan Tomkins syn på emosjoner. Fokuset på affektopplevelse i APT inviterer til nærmere undersøkelse av hva følelsene i terapi er et resultat av. Er det trygghet og empati som fører til affektopplevelse, eller er det snarere et resultat av terapeutens aktive fremprovosering? Spørsmålet blir søkt belyst gjennom nærlesing og analyse av McCulloughs tekster, innbefattet utdrag av kasusbeskrivelser. Fordi pasientens affektkonflikter utspiller seg i den terapeutiske relasjonen, vektlegges overføring og motoverføring i drøftningen. Det blir argumentert for at følelser i terapi blir aktivert både gjennom den trygge terapeutiske relasjonen og gjennom terapeutens aktive og målrettede intervensjoner.