CarboSchools - et utvannet klimaprosjekt eller et forbilde for gode feltstudier i biologi. En casestudie av en biologiklasses erfaringer og utbytte knyttet til CarboSchools prosjektet.
Abstract
Sammendrag Internasjonale undersøkelser som TIMMS og PISA, samt søkertallene til høyere utdannelser har vist en negativ utvikling for realfagene både kunnskapsmessig og rekrutteringsmessig i løpet av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Innføring av strategiplanen Realfag, naturligvis i 2002 og ny læreplan, Kunnskapsløftet, i 2006 har vært tiltak for å snu denne utviklingen. NHO foreslår et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv for å heve kompetansen og øke rekrutteringen til realfaglige og teknologiske utdannelser i kunnskapslandet Norge. CarboSchools er et klimarettet prosjekt der forskere fra UiB holder en introduksjonsforelesning for hver klasse som deltar. Klassene får så være med forskerne en arbeidsdag ute på tokt, før det gjennomføres etterarbeid og elevene leverer en prosjektrapport. Formålet med prosjektet er å øke elevenes bevissthet i forhold til klimautviklingen og de utfordringer en slik utvikling fører med seg. Prosjektet ønsker også å øke elevenes kunnskap om havet som økosystem og de parametrene som påvirker livet der. I tillegg ønsker CarboSchools å gi elevene et innblikk i forskeryrket og på denne måten bidra til å heve rekrutteringen til forskningsrettede utdannelser. Jeg har fulgt en biologiklasse under deres deltakelse i CarboSchools prosjektet. Mitt ønske var å finne ut hvordan elevene opplevde å få være med forskerne på tokt og få se deres arbeidsdag på nært hold. Jeg ønsket også å avdekke prosjektets betydning for elevenes motivasjon for faget og deres motivasjon for valg av realfag i videre utdanning. For å frembringe empiri til oppgaven har jeg fått tilgang til resultatene fra prosjektets egen spørreundersøkelse som besvares av elevene ved prosjektets oppstart og ved dets avslutning i klassen. Jeg har også drevet observasjon av elevene mens de var med på tokt, og et par uker etter toktet gjennomførte jeg gruppeintervju med to elevgrupper fra klassen. Resultatene fra mine undersøkelser viser at elevene har positive erfaringer med prosjektet og liker denne måten å få innblikk i et yrke som for dem er noe udefinert. Prosjektet klarer ikke helt å nå sin målsetting i forhold til bevisstgjøring omkring klimaproblematikken i denne klassen, men elevene beskriver likevel prosjektet som lærerikt og grundig. Ved at elevene aktivt får ta del i oppgavene som gjennomføres på tokt, vekkes en interesse og entusiasme hos elevene både for faget spesielt og for prosjektet spesielt. Elevene får være med på et feltarbeid med klare mål og tydelige oppgaver. Deres uttalelser i intervjuene og resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på en positiv effekt også i forhold til rekruttering. Det er likevel vanskelig å avgjøre om dette resulterer i en langvarig motivasjon for faget og for valg av realfag i videre utdanning.
Publisher
The University of BergenCopyright
The authorCopyright the author. All rights reserved