Tidlige kognitive kjennetegn på dysleksi. Identifisering av kognitive ferdigheter hos barn, som kan predikere senere vansker med skriftspråket

Abstract

The purpose of this study was to investigate cognitive markers in pre-school age that can predict later failure in reading and writing. It was focused on phonological awareness and different aspects of short-term memory (auditory and visual). In the section "Theory and empirical data" different theoretical approaches to reading and writing are presented. Morton and Friths (1995) causal model of psychopathology is used to describe dyslexia at a cognitive and a biological level. A brief description of different methods to assess cognitive and literacy abilities is also given. In the "Method" section different aspects of the validity of the study are discussed. The data from questionnaires given to the parents and the pre-school teachers for a group of five year old children (n=109) formed the basis of calculating an at-risk index for developing dyslexia. An at-risk group of 25 children and a control group of 24 children were established. The children were assessed with the cognitive tasks as described above, when they were 6 years old. Their reading and writing abilities were tested when they were 8 years old. T-tests showed significant differences between the at-risk group and the control group, and between the typical readers and the slow readers on the cognitive measures. The correlation analyses showed significant correlation between cognitive abilities and reading and writing performance, and between cognitive abilities and the at-risk index. Auditory sequential memory, visual/verbal sequential memory and phonological awareness appeared to be the most valid early cognitive markers of poor reading and writing skills. These results confirm the findings of other studies showing that deficits in short-term memory and phonological awareness can predict later failure in written language. The results are discussed in accordance with theories and empiric knowledge of cognitive markers of dyslexia, included early cognitive markers.

Formålet med denne studien har vært å undersøke kognitive trekk i førskolealder som kan predikere senere skriftspråklige vansker. Det ble fokusert på fonologisk bevissthet og ulike komponenter av korttidsminne (visuelt og auditivt). I kapittelet "Teori og empiri" er lese- og skriveteorier presentert. Morton og Frith (1995) sin kausale modell for psykopatologi er benyttet for å beskrive dysleksiproblematikken på det biologiske og det kognitive nivået. Det er gitt en kort beskrivelse av ulike kartleggingsmetoder av kognitive ferdigheter og lese- skriveferdigheter. I kapittelet "Metode og metodekritikk" har det vært vesentlig å drøfte ulike sider ved studien som har kunnet styrke eller svekke validiteten til resultatene. Opplysningene fra et spørreskjema som ble gitt til barnehageansatte og foreldrene til et utvalg fem år gamle barn (n=109), dannet grunnlag for å kalkulere en risikoindeks for å utvikle dysleksi. 25 barn ble fordelt i risikogruppen og 24 barn i kontrollgruppen. Disse ble testet i forhold til ovennevnte kognitive ferdigheter da de var 6 år. Deres lese- og skriveferdigheter ble testet da de var 8 år. Prospektivt viste t-tester signifikante forskjeller mellom risiko- og kontrollgruppen, og retrospektivt mellom normallesere og svake lesere på de kognitive testene. Korrelasjonsanalyser viste signifikant sammenheng mellom skåre på de kognitive testene og lese- og skriveferdigheter, og mellom skåre på de kognitive testene og risikoindeksen. Auditivt sekvensielt minne, visuelt/verbalt sekvensielt minne og fonologisk bevissthet utmerket seg som tidlige kognitive markører på lese- og skrivevansker. Resultatene bekrefter tidligere forskningsfunn som viser at svikt i korttidsminne og svak fonologisk bevissthet kan predikere senere skriftspråklige vansker. Funnene er drøftet i lys av teori og forskning som omhandler kognitive kjennetegn på dysleksi, deriblant tidlige kognitive markører.