Afasi - på søken etter ordene. Om testing og forståelse av benevningsvansker.

Abstract

Bakgrunn: Benevningsvansker er ofte noe av det som ofte føles mest hemmende for en person med afasi. Det er forsket mye på benevningvansker for seg selv men relativt lite på forholdet mellom benevning og auditiv forståelse. Siden taleapraksi ofte forekommer som tilleggsvanske, spesielt forbundet med fremre skade, er dette noe som bør tas hensyn til i tolkning av testresultater. Mål: Jeg ser i studiet mitt nærmere på forholdet mellom benevning og forståelse målt ved ulike tester. Ved å se på testresultater basert på pasienter med ikke flytende type afasi med og uten taleapraksi ser jeg på hvordan taleapraksi kan virke inn på testresultatene. Boston Naming Test (Kaplan, Goodglass, & Weintraub, 2001) er lite brukt så langt i forbindelse med afasi i Norge. Derfor ønsket jeg å se hvordan afasipasienter med ikke-flytende tale presterte på BNT og Token test (De Renzi & Vignolo, 1962) sammenlignet med to kontrollgrupper. Design: Tverrsnittsdesign på forskjeller mellom tre grupper og korrelasjoner innen afasigruppen. Metode: 18 personer med fremre skade og afasi etter hjerneslag eller traume, 11 personer med skade i høyre hemisfære og 18 personer uten skade i hjernen. Gruppeforskjeller ble testet med variansanalyse og det ble gjort korrelasjonsanalyse mellom forskjellige variabler innen afasigruppen. Resultater: BNT og Token test skilte signifikant mellom afasigruppen og kontrollgruppene. Benevningsevne og auditiv forståelse viste seg som mer adskilte prosesser når man kontrollerte for taleapraksi som tredjevariabel. Konklusjon: BNT og Token test kan være nyttig i norsk kontekst, men bør tilpasses norsk språk. Både i forskning og i behandling er det viktig å ta hensyn til taleapraksi i tolkning av testresultater.