Språket på Midøya - en sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av talemålene på ei øy i Romsdalen

Abstract

Denne sosiolingvistiske masteravhandlingen er en studie av språklig variasjon og endring på Midøya i Midsund kommune i Romsdalen. Studien er en oppfølgingsstudie, der materialet i hovedsak bygger på tidligere intervju gjort av Harald Grytten i 1969 og intervju jeg selv gjennomførte i 2009. Dette er derfor en studie gjort i virkelig tid. Primært er granskingen kvantitativ med 24 informanter i 2009 delt inn etter de sosiale variablene geografisk tilhørighet, alder og kjønn. Studien inneholder også en supplerende kvalitativ del med tre panelinformanter. De sosiale variablene blir sett i lys av seks språklige variabler. Hovedmålet med oppgaven har vært å finne ut hva som har skjedd med språket på Midøya de siste 40 årene, og eventuelt hvorfor dette har skjedd. Det er også gjort forsøk på å forklare hvilken retning språket ser ut til å ta. Midøya var tidligere delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdalen. Dette skapte to ulike dialekter geografisk tett på hverandre: På den ene siden av øya snakket de sunnmørsk, og på den andre siden snakket de romsdalsk. I 1965 kom hele øya under Midsund kommune i Romsdalen. Fire av de språklige variablene er valgt ut nettopp med den hensikt å finne ut om en av dialektene ser ut til å vinne terreng på hele øya. Disse variablene har varianter som er typisk sunnmørske og typisk romsdalske (her kalt spesifikke variabler). De to andre variablene har en typisk eldre og yngre variant og er valgt ut for å få et innblikk i en mer generell endring i regionen (her kalt generelle variabler). Resultatene i denne granskingen viser store språkendringer i løpet av de siste 40 årene: Det har skjedd en dialektnivellering på øya, hvor de romsdalske formene tar over for de sunnmørske formene. Forklaringen på økningen av de romsdalske formene har jeg hevdet ligger i endringen fra adskilte til felles kontaktflater og felles identitet og språknormer blant de unge. Trass i at Midøya kan beskrives som et stabilt samfunn, viser også de generelle variablene stor endring på begge sidene av øya. I tillegg til indrespråklige forklaringer, blir denne endringen forklart med faktorer som økt mobilitet, mediepåvirkning og kontakt med regionsenteret Molde. Som en mulig forklaring på utviklingen av samtlige variabler, har jeg også drøftet underbevisste og bevisste holdninger. Når det gjelder endringsretning, er det for de spesifikke variablene tydelig at hele øya går mot et talemål som er typisk romsdalsk. Ved de generelle variablene ser det ut til å være flere mulige påvirkningskilder, både ulike dialekter og de to skriftspråkene. Endringene mot de yngre formene danner også et mønster som er sammenfallende med store deler av regionen, og vi kan muligens snakke om en regionalisering.

This sociolinguistic master's thesis is a study of language variation and change on the island of Midøya in the municipality of Midsund in Romsdalen. This is a restudy in which the material is principally based on former interviews conducted by Harald Grytten in 1969 and interviews I conducted in 2009. Hence, this is a real time study. The research is primarily quantitative with 24 informants in 2009, divided into social variables of geographical location, age and gender. The study also contains an additional qualitative part with three panel informants. The social variables are seen in the light of six linguistic variables. The main purpose of the thesis has been to discover what has happened to the language of Midøya during the last 40 years and why this has happened. Efforts have also been made to explain which direction the language seems to be taking. Midøya was formerly divided between the regions of Sunnmøre and Romsdalen. This created two different dialects geographically close to one another: On one side of the island, they spoke the dialect of Sunnmøre, and on the other side the dialect of Romsdalen. In 1965 the whole island became part of the municipality of Midsund in Romsdalen. Four of the linguistic variables are chosen with the very purpose to discover whether one of the dialects seems to gain ground on the entire island. These variables have variants which are typical of respectively Sunnmøre and Romsdalen (here called specific variables). The two other variables have a typical older and younger variant and are chosen in order to gain insight into a more general change in the region (here called general variables). The results of this research show large linguistic changes during the last 40 years; there has been a dialect levelling on the island where the Romsdal variants replace the Sunnmøre variants. I have claimed that this increase in the Romsdal variants can be explained by the change from separate to common interfaces and common identity and language norms. Despite the fact that Midøya can be described as a stable society, the general variables also show great changes on both sides of the island. In addition to internal factors, this change is explained by factors such as increased mobility, media and contact with the regional center of Molde. As a possible explanation of the development of all variables, I have also discussed subconscious and conscious attitudes. When it comes to direction of change, it is obvious for all the specific variables that the entire island is heading towards a spoken language which is typical of that of Romsdal. Considering the general variables, there seems to be more possible sources of influence, both different dialects and the two written languages. The changes towards the younger forms also form a pattern which is concurrent with large parts of the region, and we might possibly be talking about a regionalization.