En diskursanalytisk studie av stemmehøring, informert av personer med stemmehørererfaringer

Abstract

Official policies stressing the inclusion of user-perspectives in research and treatment, notwithstanding, first-hand knowledge of “voice-hearing”, seems to be sparsely represented in the psychiatric and psychological literature. First-hand knowledge of voicehearing, is a key concern of this qualitative master thesis, which investigates: 1. How do persons with experiences of hearing voices that no one else can hear, discuss voicehearing? 2. How do the discourses, reconstructed from the informants’ discussions, possibly differ from the biomedical psychiatry-discourse? Information from five persons with experiences of voice-hearing was gathered utilizing a semi-structured interview and the selection of posts from four blogs. A discourse analysis, following Parkers guidelines (1992), identified six discourses: Discourse of interactive co-existence, biomedical psychiatry-discourse, discourse of characteristics, discourse of reason, psychodynamic discourse, and spiritual discourse. Throughout the discussion, a psychodynamic discourse, discourse of interactive co-existence, discourse of characteristics, and a spiritual discourse, seemingly renders voice-hearing as something meaningful, in contrast to the discourses of biomedical psychiatry and reason. Like the latter two, a psychodynamic discourse, however, grants professionals the prerogative of defining voice-hearing. While the remaining three discourses, seems to create space for voice hearers to define voice-haring and how to live with it, freer, on their own terms.

Selv om offisielle retningslinjer vektlegger inkludering av brukerperspektiver i forskning og helsetjenester, fremstår førstepersons-kunnskap om stemmehøring å være beskjedent representert innen den psykiatriske og psykologiske litteraturen. Førstepersons-kunnskaper om stemmehøring, er et sentralt fokus i denne kvalitative hovedoppgaven, som undersøker: 1. Hvordan omtaler personer med stemmehørererfaringer det å høre stemmer som andre ikke hører? 2. Hvordan skiller diskursene som kan rekonstrueres fra informantenes omtaler, seg eventuelt fra den biomedisinske psykiatridiskursen? Informasjon fra fem personer med stemmehørererfaringer ble samlet gjennom et semistrukturert intervju og selektering av blogginnlegg fra fire blogger. En diskursanalyse, i henhold til Parkers (1992) retningslinjer, identifiserte seks diskurser: Diskurs om interaktiv sameksistens, biomedisinsk psykiatridiskurs, diskurs om egenskaper, diskurs om fornuft, psykodynamisk diskurs, og spirituell diskurs. Gjennom diskusjonen synes en psykodynamisk diskurs, en diskurs om interaktiv sameksistens, en diskurs om egenskaper og en spirituell diskurs, å muliggjøre at stemmehøring fremtrer som noe meningsfullt, ulikt innen den biomedisinske psykiatridiskursen og diskursen om fornuft. Hvordan stemmehøring forstås, fremstår imidlertid å være under fagpersoners definisjonsmakt innen en psykodynamisk diskurs, ikke ulikt innen de to sistnevnte diskursene. De tre resterende diskursene, synes derimot å åpne for at personer som hører stemmer friere kan definere stemmehøring og hvordan den kan leves med på egne premisser.