Artssuksesjon av planteplankton i Raunefjorden våren 2010. Reguleringsmekanismer og elementsammensetning ved røntgenfluorescens

Abstract

Denne studien av artssuksesjon og reguleringsmekanismer er satt sammen av to deler. Den ene delen består av et tokt til Svinøysnittet, mens den andre er en serie av prøvetakinger og målinger i Raunefjorden i Hordaland. Hovedfokuset på studien er rettet mot Raunefjorden, mens toktet på Svinøysnittet ble gjort for å studere vannmassene som finnes i og utenfor kysten. Den norske kyststrømmen og Atlanterhavsstrømmen forflytter vann som befinner seg utenfor kysten av Norge nordover. Disse vannmassene er i dynamisk utveksling med vannet i fjordsystemene og bidrar til endringer i saltholdighet og temperatur, samt tilførsel av løste næringssalter og utveksling av plankton. Undersøkelsen av vannmassene ved Svinøysnittet kunne derfor gi indikasjon på den fysiske, kjemiske og biologiske sammensetningen av vannet som tidligere hadde befunnet seg ved kysten utenfor Raunefjorden. Artssukesesjon av planteplankton (fytoplankton) og reguleringsmekanismer i Raunefjorden ble studert i perioden fra 16. februar til 29. juni 2010. Ved hjelp av skanning-elektronmikroskopi ble tilstedeværelse og relative antall av oppblomstrende-, bakgrunns- og følgearter på 5 og 50 meters dyp dokumentert. Det ble også tatt prøver til elektronmikroskopi fra dypet i Norskehavet. Fra vannprøver tatt i Raunefjorden og på Svinøysnittet ble det målt klorofyll a og løste næringssalt, og CTD-data fra begge steder ble benyttet til å studere de hydrografiske forholdene og fluorescensen i vannsøylen. I Raunefjorden ble det i tillegg kvantifisert partikkelbundet karbon, nitrogen, fosfor, kalsium og silisium i vannprøver ved bruk av røntgenfluorescens. I denne sammenhengen var dette en uprøvd metode. Analyse av røntgenfluorescens fra filtrene gav gode resultater for partikkelbundet karbon, nitrogen, kalsium og silisium, men metoden gav forhøyede verdier av fosfor. I løpet av våren og sommeren 2010 forekom oppblomstringer av Skeletonema marinoi, Pseudo-nitzschia spp., Emiliania huxleyi og Ceratium longipes. Ny næringstilførsel i form av vindindusert oppstrømning sammen med stratifisering og dannelse av pyknokliner la til rette for oppblomstringene, mens de ble begrenset eller terminert på grunn av konkurranse fra andre arter, mangel på nitrat og silikat (diatomeer) og beiting. Vindindusert tilførsel av næringsrikt vann fra kysten antas å være en av de viktigste faktorene som påvirker suksesjonsmønsteret og fjordens totale primærproduksjon.