*Vanlige måter å gjøre feil. Forholdsvis hyppige forekommende, ugrammatiske konstruksjoner i norsk - at, når og hvorfor de brukes

Abstract

Det finnes syntaktiske konstruksjoner parseren synes ha større vansker med å prosessere enn andre. Slike konstruksjoner realiseres forholdsvis ofte som ugrammatiske. Noen av dem presenteres i denne oppgaven, sammen med en empirisk undersøkelse av 1000 forekomster av en slik konstruksjon i norske avistekster. Konstruksjonen det er snakk om er en nominalfrase med 'måte' som kjerne, som er objekt i en preposisjonsfrase med en strandet 'på' som kjerne. Ofte utelates den strandede preposisjonen fra slike konstruksjoner, og denne oppgaven gjør rede for hvilke konstruksjoner den oftest utelates fra. Videre gis det mulige forklaringer på hvorfor andre strandede preposisjoner i visse konstruksjoner også utelates. Det vises også eksempler på andre vanskelige grammatiske konstruksjoner: Det diskuteres hva som motiverer bruken av resumptive pronomen i langdistanseavhengigheter, hvorvidt konstruksjoner som inneholder resumptive pronomen i engelsk, norsk og svensk er grammatiske, og hvilke følger det får for syntaktiske og/eller anaforiske bindinger når en gap erstattes av et resumptivt pronomen. Oppgaven gjør rede for øyrestriksjonene som gjelder for skandinaviske språk, og vurderer hva det kan skyldes at noen av øyrestriksjonene som gjelder for engelsk ikke gjelder for de skandinaviske språkene, og hvorfor variasjonen i hvilke øyrestriksjoner som gjelder for de ulike skandinaviske språkene er så uforutsigbar som den er. Mulige årsaker til at de ulike vanskelige konstruksjonene er vanskelige sammenlignes, og det vises mulige fellestrekk for parsingen av blant annet resumptive pronomen og 'falske' måteP. Til slutt diskuteres forholdet mellom parseren, kompetansen og performansen, samt grammatikkens rolle i språket, og språkets rolle i menneskelig kommunikasjon.