Nå-øyeblikket som endringsmekanisme i psykoterapi

Abstract

There is an ongoing discussion about what works in psychotherapy. The search for answers is often made trough litterateur on evidence based pschoterapyresearch. This paper take a closer look on the the term «present moment», a potensial mechanism of change that is often related to qualitative research and phenological psychotherapy. With Sterns operationalization of the consept as a backdrop, this paper will take a closer look at «present moment» in emotion-focused and body-focused approaches. The litterature in these theories shows that «present-moment» seems to be an important mechanism of change, and that the work of Stern contribute to the task of operationalizing the term so it can be studied in a more scientific way. But so far it seems that there is more research that need to be done before this potensial mechanism of change is validatet and usable across therapies. On the other hand it can be that «present-moment» in therapy is to fluctuated and unspecified to be taken out of the unique individual subjective context where it is experienced.

Det er en pågående diskusjon om hva som virker i psykoterapi. For å finne svar på dette ser en ofte på den evidensbaserte psykoterapiforskningen. Denne oppgaven vil se nærmere på «nå-øyeblikket», en beskrivelse av en potensiell endringsmekanisme som er spesielt relatert til kvalitativ forskning og fenomenologisk psykoterapi. Med Sterns operasjonalisering av konseptet som et bakteppe, vil denne oppgaven se nærmere på «nå-øyeblikket» ut fra en emosjonsfokusert og kroppsorientert tilnærming. Litteraturen til disse teoriene viser at «nå-øyeblikket» virker å være en viktig endringsmekanisme og at arbeidet til Stern bidrar til å operasjonalisere konseptet slik at det kan bli studert grundigere. Det ser likevel ut til at det så langt er behov for mer forskning før den potensielle endringsmekanismen kan bli validert og brukt på tvers av ulike terapiformer. På den andre siden kan det være slik at at «nåøyeblikket » i terapi er for flukterende og uspesifisert til at det kan bli tatt ut fra den unike individuelle subjektive konteksten hvor øyeblikket blir erfart.