Selvavsløring innen datamediert kommunikasjon

Abstract

There has been much disagreement over which potential computer mediated communication has to create meaningful relational bonds. Early theories of computer mediated communication thought this form of communication would be impersonal to those using it. Contrary to this belief we see today that mediated text based communication is a common way to communicate between friends and strangers. Self-disclosure is explored as an important relational variable that may give meaning to an otherwise impoverished communication setting. Studies show consistently that people disclose more frequent and more intimate within mediated communication. Models of computer mediated communication is contrasted up against these findings, and answers are sought as to what role self-disclosure plays in this form of communication.

Det har hersket stor uenighet knyttet til det relasjons-skapende potensialet datamediert kommunikasjon innehar. Tidlige teorier fastholdt at datamediert kommunikasjon var upersonlig og lite egnet til relasjonell kontakt. Som en kontrast til dette ser en i dag at store deler av befolkningen benytter seg av dette både for å holde kontakt med venner og for å bli kjent med fremmede. Selvavsløring blir utforsket som en viktig relasjonell variabel som kan gi innhold og mening til ellers impulsfattig kommunikasjon. Studier viser at selvavsløring er mer hyppig forekommende og mer intimt innen datamediert kommunikasjon. Teorier knyttet til datamediert kommunikasjon er kontrastert opp mot disse funnene, og jeg forsøker å avklare hvilken rolle selvavsløring har i denne formen for relasjonell kontakt.