Emosjonelle og Relasjonelle Faktorers Betydning for et Lags Prestasjoner, og Treners Innvirkning på Disse

Abstract

This paper seeks to examine whether the field of sports psychology provides an adequate understanding of how emotional and relational factors affect team performance, and how coaches might influence these. It appears that existing literature on sports psychology covers some aspects of this knowledge. However, it seems to lack a direct focus and more coherent understanding of these phenomena. Therefore, knowledge from organizational psychology, psychology of leadership and group psychology are addressed to develop a more comprehensive understanding of how emotional and relational factors affect team performance. Psychological safety and emotional intelligence seems to be basic and important mechanisms for teams that seek to optimize their performance. Coaches should facilitate the development of these. This can be accomplished through positive modeling of desired behaviors, empathy towards others, and a continuous reflection on one's own behavior and reactions. Finally, implications for further research are discussed, and encourage focusing on long-term observational studies of the interaction between coaches and team members.

Denne oppgaven søker å gi svar på om idrettspsykologisk kunnskap har en god og helhetlig forståelse av emosjonelle og relasjonelle faktorers påvirkning på lags prestasjoner, samt hvilken innvirkning trenere kan ha i forhold til disse. Det fremstår som at idrettspsykologisk litteratur bidrar med noe kunnskap om denne type faktorer, men den oppfattes som mangelfull i forhold til et direkte fokus og forståelse av fenomenene. Derfor trekkes kunnskap fra organisasjonspsykologi, ledelsespsykologi og gruppepsykologi inn for å gi en mer helhetlig forståelse av emosjonelle og relasjonelle faktorers betydning for lags prestasjoner. Denne kunnskapen viser at psykologisk trygghet og emosjonell intelligens er viktige og grunnleggende mekanismer for lag som ønsker å optimalisere sine prestasjoner. Trenere bør derfor søke å legge til rette for disse. Dette kan blant annet gjøres gjennom å være en positiv modell for ønsket atferd, være empatisk mot sine medmennesker, og hele tiden å ha en bevisst refleksjon rundt egen atferd og egne reaksjoner. Avslutningsvis drøftes implikasjoner for videre forskning på området, som i fremtiden bør fokusere på deltagende observasjonsstudier av samspill mellom lag og trenere over tid.