| dc.description.abstract | Utviklingsmessig stamming er en taleflytforstyrrelse som oppstår i barndommen. Mange barn som opplever forstyrrelsen blir spontant bedre, men omtrent en prosent av befolkningen har fremdeles utviklingsmessig stamming som voksen. Hva som er årsaken til forstyrrelsen, er fremdeles en uløst gåte. Mest sannsynlig skyldes forstyrrelsen en kombinasjon av flere faktorer. Man leter etter løsninger på flere nivåer, genetisk, nevralt, emosjonelt og kognitivt. I tillegg vurderes også innflytelsen fra miljøfaktorer. I denne oppgaven er fokuset rettet mot det nevrale nivået og sammenhenger med utviklingsmessig stamming. En hjerneavbildningsstudie ble gjennomført med en gruppe voksne personer som stammer og en kontrollgruppe. Studien er del to av et større, pågående forskningsprosjekt om auditorisk persepsjon, språklateralisering og stamming. Avvikende språklateralisering er en av flere teorier om hvordan forstyrrelser på nevrologisk nivå kan være knyttet til utviklingsmessig stamming. Oppgaven ble sentrert rundt denne teorien. Hensikten var å undersøke om det fantes lateraliseringsforskjeller knyttet til taleproduksjon og talepersepsjon hos personer som stammer, sammenliknet med en kontrollgruppe, og om det var en sammenheng mellom lateralisering knyttet tale og stammings alvorlighetsgrad. Det ble også sett etter og strukturforskjeller i hjernen mellom de to gruppene. Funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI) blir benyttet for å undersøke funksjonelle avvik og vokselbasert morfometri (VBM) blir benyttet for å analysere strukturelle avvik. Resultatene viste signifikante aktiveringsforskjeller knyttet til taleproduksjon hos personer som stammer, men ingen signifikante forskjeller knyttet til talepersepsjon. Signifikante hovedeffekter ble avdekket i høyre dorsolateral prefrontal korteks (DLPFC) og venstre supramarginal gyrus (SMG). Resultatene viste også en signifikant interaksjonseffekt i høyre DLPFC. Oppfølgingstestene viste høyere aktivering i høyre DLPFC, primærmotorisk korteks og auditiv korteks, i bilateral SMG og i venstre precuneus og pars triangularis. Strukturanalysen avdekket redusert tetthet i grå masse i nucleus caudatus hos personene som stammer. Korrelasjonsanalysen viste signifikante forbindelser mellom lateralisering og stammings alvorlighetsgrad. Resultatene gir ikke primært støtte til teorien om en sammenheng mellom utviklingsmessig stamming og avvikende lateralisering. I stedet peker de på utviklingsmessig stamming som en kompleks forstyrrelse der avvik kan knyttes til både oppmerksomhet og motorisk prosessering. | en_US |
