Varmen fra mor og far: Effekten av tidlig fysisk kontakt på interaksjon og tilknytning.

Abstract

This review looked at studies on physical contact between parent and infant, based on the hypothesis that physical contact enhance the quality of interaction and probability of a secure attachment. The main focus was studies which implemented interventions with physical contact, namely infant massage, Kangaroo Mother Care (KMC) and infant carrying. A second hypothesis asked if the hormone oxcytocin (OT) functions as a bio-psycho-social mediator between physical contact and attachment-enhancing behaviors. A brief summary of studies on touch in the Still Face paradigm, showing some of the background of the research field, was followed by a more thorough investigation of intervention studies and studies on the relation between OT and touch in interaction. Only KMC has been subject of enough research to conclude that it has a beneficial effect for its particular population of premature infants and their families. The few studies on infant massage and infant carrying have produced diverse results. There are clear indications of a relation between touch and OT, but the studies in this area is few. The main conclusion of this review is that more research is needed, especially on different populations with high risk of poor interaction and attachment. Physical contact as an intervention may be experienced by parents as a natural and pleasant way to enhance the quality of contact with their infant.

Denne litteratur-gjennomgangen har sett på studier av fysisk kontakt mellom forelder og spedbarn, basert på en hypotese om at fysisk kontakt fremmer kvalitet på interaksjon og sannsynligheten for trygg tilknytning. Hovedfokus var på studier som implementerte intervensjoner med fysisk kontakt, henholdsvis spedbarnsmassasje, kenguruomsorg (KO) og bæring av spedbarn. En annen hypotese omhandlet spørsmålet om hormonet OT fungerer som en bio-psycho-sosial mediator mellom fysisk kontakt og tilknytningsfremmende adferd. En kort oppsummering av studier av berøring i Nøytralt Ansikt (NA) paradigmet, som viste noe av forskningsfeltets bakgrunn, ble etterfulgt av en mer grundig undersøkelse av intervensjons-studier, og studier av relasjonen mellom OT og berøring i interaksjon. Kun KO har blitt studert tilstrekkelig til å konkludere med en fordelaktig effekt for den bestemte populasjonen av premature spedbarn og deres familier. De få studiene foretatt av spedbarnsmassasje og bæring av spedbarn har produsert varierende resultater. Det er klare indikasjoner på en relasjon mellom berøring og OT, men få studier på området. Hovedkonklusjonen fra litteratur-gjennomgangen er at mer forskning er nødvendig, spesielt med utvalg fra forskjellige populasjoner med høy risiko for negativ utvikling med hensyn til interaksjon og tilknytning. Fysisk kontakt som intervensjon kan oppleves av foreldre som en naturlig og positive mate å fremme kvaliteten på kontakten med deres spedbarn.