• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Humanities
  • Department of Linguistics, Literary and Aestetic Studies
  • Department of Linguistics, Literary and Aestetic Studies
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Humanities
  • Department of Linguistics, Literary and Aestetic Studies
  • Department of Linguistics, Literary and Aestetic Studies
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kulturminnevernet og dets utvikling. Vegen frå renessansen til Stavkyrkjeprogrammet sitt arbeid med Undredal kyrkje

Klemetzen, Sofie
Master thesis
Thumbnail
View/Open
101130484.pdf (1.515Mb)
URI
https://hdl.handle.net/1956/6393
Date
2012-11-19
Metadata
Show full item record
Collections
  • Department of Linguistics, Literary and Aestetic Studies [809]
Abstract
Fortidsminnevern har i våre dagar ein sjølvsagt plass i verdssamfunnet. Det eksisterer ei vid folkeleg og politisk semje om at vern av kultur- og naturminner har ein naturleg plass i vårt felles menneskelege ansvar. Denne innstillinga har ikkje alltid vore like eksplisitt formulert som i dag. Ei heller har omfanget av eit slikt vern, og tilnærming til dette vore tydeleg og klart. Ulike filosofiar og teoriar har vore dominerande og skifta i takt med samfunnet og det intellektuelle klimaet som har omgitt dette. Dagens norske praksis skil seg sterkt frå det tidlege vernet av fortidsminner slik det synte seg i renessansens Italia, eller 1800-talets England og Frankrike. I denne oppgåva vil eg trekke linjene frå byrjinga til det Europeiske fortidsminnevernet til stoda i Noreg i dag. Som eksempel for det norske, vil eg trekke fram Stavkyrkjeprogrammet sitt arbeid i Undredal kyrkje, som starta våren 2012 og etter planen skal verte avslutta i løpet av 2013. Ved å velje Undredal kyrkje som eksempel, ei av dei få attståande stavkyrkjene i Noreg, vil eg kunne sjå ei av tilnærmingane til fortidsminnevernet i dag, samstundes som eg, som ein konsekvens av dette valet, også vil kome til å ekskludere andre. Stavkyrkjearkitekturen har ein særskild plass i den norske arkitetkurhistoria, og er soleis også viktige i den større norske kulturhistoria. Dei opptrer på mange vis som eit nasjonalt symbol. Ved sidan av alt dette, er dei også mellomalderbygg reist i tre. Dette krever ei tilnærming til vern som skil seg frå andre bygningstypar. Ved å trekke dei lange linjene og lande i Undredal, håpar eg å kunne seie noko om kva ideal som preger vernetanken i Noreg i dag.
Publisher
The University of Bergen
Copyright
Copyright the author. All rights reserved

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit