Þrunginn Móði: Studier i den norrøne tordengudens ambivalens

Abstract

Masteravhandlingen «Þrunginn Móði: Studier i den norrøne tordengudens ambivalens», er et forsøk på å utforske forskningshistorien rundt Tor. I denne sammenheng søker jeg å kaste kritisk lys over dominerende holdninger og tendenser som har vært karakteristiske for Tor-forskningen fra generasjoner tilbake til idag, slik de kan beskues i oversiktsverkene. Etter denne lesningen var Tor en beskytter av orden, en fruktbarhetsgud, en trofast og svikløs hjelper. Men også svært enkel: En komisk macho-figur med bondske trekk, som ble dyrket av en uttalt ikke-aristokratisk allmue. Dette utgjør sterke elementer av den konvensjonelle allmennfremstillingen av Tor. Temaet for avhandlingen knyttes til en kritikk av disse tendensene, hvor det viktigste spørsmålet er: Hvor godt er disse perspektivene støttet i primærkildene? Med dette spørsmålet som springbrett, og gjennom en bredt utvalg av ulike kildekategorier, utforsker jeg en videre hypotese om at Tor, som objekt for religiøs aktelse, var mer ambivalent og komplisert enn forskningshistorien og håndbøkene gir uttrykk for, - og at det kanskje er moderne forestillinger om Tor som har vært ensporet, snarere enn Tor.

The master's thesis «Þrunginn Móði: Studier i den norrøne tordengudens ambivalens», is an attempt at exploring the history of research surrounding Thor. Within this context I make an effort to direct a critical light towards characteristic tendencies and attitudes that have come to dominate research on Thor from previous generations up until today, as evident from a number of handbooks on Norse myth and religion. According to this perspective, Thor was a protector of orded, a god of fertility, and a trusted helper, incapable of deceit. Yet at the same time simple: A comcial macho-character with rough peasant qualities, exclusively worshipped by commoners. This makes up a larger portion of a conventional, common portrayal of Thor. The theme throughout this thesis relates to a critique of these tendencies, where the most crucial question is: How firmly are these perspectives backed by the primary sources? Using this question as a spring-board, and drawing from a wide array of source-categories, I entertain a wider hypothesis that Thor as an object of religious devotion was more ambivalent and complicated than reflected in the reception history and handbooks. And perhaps, that it is the modern conception of Thor that is guilty of single-mindedness, rather than Thor himself.