ADHD hos barn sett i lys av sosial representasjonsteori

Abstract

ADHD is the most common psychiatric disorder among Norwegian children. As more children are diagnosed there has been an increase in both the use of medication and media attention related to the disorder. The dominant understanding of ADHD emphasizes biological factors. In this theoretical thesis the research question will be: How can the theory of social representations (SRT) shed light on ADHD in children? SRT claims everyday knowledge is based on socially shared representations and seeks to understand the individual and its environment in a dialectical relationship. The theory underlines how the popularization of scientific knowledge and events in our environment are important factors in creating new social representations. We do not wish to claim that ADHD is simply socially constructed, but to emphasize how cultural and contextual factors may have contributed to the development of the disorder. We will explore how ADHD can exist as a social representation, and what functions such a representation may serve in society. SRT seems to be suited for illuminating these questions. However, the theory has been criticised for underestimating the importance of relations between knowledge, power and ideology in everyday knowledge.We will as a supplement to SRT look at how these factors may facilitate a more thorough understanding of our research question.

ADHD er den hyppigst stilte lidelsen blant barn i Norge i dag, og parallelt med dette ser man en økning i medisinering og medieomtale i relasjon til lidelsen. Den dominerende forklaringsmodellen for ADHD kan sies å være biomedisinsk, hvor diagnosen forstås som en nevrobiologisk forstyrrelse. I denne teoretiske oppgaven vil problemstillingen være: Hvordan vil ADHD hos barn se ut i lys av sosial representasjonsteori (SRT)? SRT hevder allmennkunnskap består av sosialt delte representasjoner som styrer vår forståelse av og interaksjon med verden, og teorien søker å forstå individet i en dialektisk relasjon til sitt miljø. SRT fremhever popularisering av vitenskapelig kunnskap og endringer i samfunnet som viktige faktorer i dannelsen av nye sosiale representasjoner. I lys av overnevnte utvikling er ADHD særlig aktuell i denne sammenheng. Vi ønsker ikke å hevde at ADHD kun er sosialt konstruert, men ønsker å belyse hvordan kontekstuelle og kulturelle faktorer har bidratt til lidelsens utvikling. Vi vil undersøke hvordan ADHD kan eksistere som sosial representasjon, og hvilke funksjoner denne kan tjene i samfunnet. SRT virker å være godt egnet for å belyse problemstillingen. Teorien har imidlertid blitt kritisert for å ta for lite hensyn til relasjoner mellom makt, kunnskap og ideologi. Avslutningsvis vil vi på bakgrunn av dette forsøke å innlemme overnevnte faktorer for å utdype sosiale representasjoners funksjon.