Ideologi i ord. En kritisk diskursanalyse av informasjonen fra regjeringen Stoltenberg II

Abstract

Masteroppgave i nordisk språkvitenskap, november 2013 Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen Tittel: Ideologi i ord. En kritisk diskursanalyse av informasjonen fra regjering Stoltenberg II om innføringen av datalagringsdirektivet Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan regjeringen Stoltenberg II representerer verden gjennom språket med fokus på fremstillingen av sin ideologi rundt innføringen av datalagringsdirektivet. Tekstene jeg har undersøkt er Punkt 2 i Prop. 50 S utsendt av Utenriksdepartementet, og pressemeldingen Viktig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet som er utsendt av Justis- og Beredskapsdepartementet. Ideologifremstilling gjennom leksikalske valg er nært knyttet til makt og identitet. Det betyr at avsenderens posisjon, tekst som diskurs og tekst som handling utgjør et dialektisk forhold, og må således studeres i forhold til hverandre. Til ideologiperspektivet i tekstene knyttes det tre aspekt: hva- hvorfor- og hvordan: Hva blir innført? Hvorfor skal det innføres? Og hvordan? Hovedfokuset mitt i oppgaven ble rettet mot disse aspektene, og hovedspørsmålet mitt var om hvordan den bakenforliggende ideologien rundt innføringen av DLD kom til syne i formidlingen av tekstens kommunikative formål, og om avsender(ene) fremstiller den som sunn fornuft. For å besvare spørsmålet tok jeg utgangspunkt i metoden kritisk diskursanalyse slik Fairclough beskriver den (2001, 2003, 2012), med Hallidays systemiskfunksjonelle lingvistikk (1994) som et viktig rammeverk. En hypotese var at tekstene ville ha et fokus i argumentasjonen rundt hva- hvorfor- og hvordan-aspektet som gjenspeiler relasjonen mellom primæravsender og (intendert) mottaker. I min analyse så denne hypotesen ut til å stemme, og det viste seg spesielt godt der det argumenteres rundt hvorfor: I Punkt 2 argumenteres det for å innføre DLD fordi det kan bidra til å bekjempe terror, mens i pressemeldingen for å bekjempe alvorlig kriminalitet. I analysene av modalitet og språkhandlinger fremkom det flere steder at ikke var overenstemmelse mellom språklig form og intensjon. Dette gjorde at jeg ikke kunne snakke om betydningen av ytringer uten å også trekke inn meningen med dem. Flere steder i tekstene ble det brukt prosessmetaforer og abstrakte verbalkonstruksjoner til å beskrive hvordan handlingene som innføringen fører med seg, skulle gjennomføres. Når disse ble kombinert med passive setningskonstruksjoner og / eller nominaliseringer, ble ansvarsforholdet skjult. Disse språklige trekkene bidrar til å så tvil om ideologien som fremstilles er sunn fornuft, og om hvor gjennomførbare handlingene som tiltaket fører med seg, egentlig er. Sett opp mot samfunnskonteksten, kan det også sås tvil om tiltaket egentlig er nødvendig for å kunne bekjempe terror og øvrig kriminalitet, og om det er derfor de egentlig ønsker at DLD skal innføres.