Kampen om metaforen. Forskningens dynamikk og elevens blikk

Abstract

Tema for denne oppgaven er metafor og metaforforståelse. Med introduksjonen og utviklingen av kognitiv metaforteori (KMT) og de ulike tilnærmingene innenfor denne nye forskningstradisjonen har metaforforskningen gjennomgått en stor vekst. I arbeidet mitt ønsker jeg å utvikle en forståelse av og oversikt over noe av dette mangfoldet, med fokus på kontraster og likheter før og etter introduksjonen av KMT. Med grunnlag i denne teoretiske kunnskapsbasen vil jeg utvikle pålitelig og etterprøvbar kunnskap om hvordan elever kan ha utbytte av metaforteori og bruke den til metaforanalyse. Denne evidensbaserte kunnskapen vil jeg bruke til å forbedre og utvikle egen undervisningspraksis. Gjennom nye tilnærminger innenfor en aksjonslærings-ramme ønsker jeg å utvikle elevenes metaforbevissthet og kunnskap og gjennom dette bidra til en emansipasjonsprosess med hensyn til de metaforiske og retoriske grep som språk kan ha på oss. Jeg har to grunnleggende forskningsspørsmål eller problemstillinger: en teoretisk og en didaktisk. Det første forskningsspørsmålet er basert på noen heller tøffe påstander som George Lakoff har fremsatt i noen av sine bøker og tekster. Han hevder at grunnteser i kognitiv metaforteori innebærer et distinkt brudd med tidligere tilnærminger til metaforen. Med eksempler fra filosofi, litteraturvitenskap og språkvitenskap ønsker jeg å vise at tidligere tilnærminger har beveget seg utenfor de grensepostene som Lakoff plantet. Jeg baserer meg på utvalgte tekster av Aristoteles, Jacques Derrida, Paul de Man, Paul Ric ur, Umberto Eco og Atle Kittang i mitt forsøk på å balansere fremstillingen, og formulerer derfor følgende forskningsspørsmål: Er det påståtte bruddet så radikalt og distinkt som hevdet? Vil det å arbeide med metaforteori og metaforfokusert diskursanalyse forbedre elevenes metaforbevissthet? Metodisk er dette arbeidet delt inn i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Jeg gjennomførte et 16 timers intensivt metaforkurs for en tiendeklasse. Før og etter kurset gjennomførte elevene en kvantitativ test av metaforforståelse som jeg analyserte både kvalitativt og kvantitativt. Metaforkurset var en kombinasjon av generell metaforteori og lesing av ulike tekster. Jeg valgte en tale av Winston Churchill (i oversettelse) og noen tekster fra norsk sportsjournalistikk. Tilnærminene fungerte godt. Elevene uttrykte opplevd relevans og forbedret sin metaforkompetanse. Å arbeide med metaforteori var utfordrende for klassen som helhet, spesielt når vi forsøkte å identifisere relevante begrepsmetaforer. Dette var et sprang i abstraksjon som var særs krevende. På den andre side fungerte «ferdiglagede» begrepsmetaforer fint som analyseverktøy for å strukturere språklige metaforer i en tekst. For noen av elevene var dette en aha-opplevelse. Gjennom dette teoretiske, kvantitative og kvalitative arbeidet har jeg utviklet ny innsikt i metaforfeltet. Først og fremst har jeg funnet historiske eksempler som viser at metaforen alltid har vært i en særstilling som språklig fenomen, og aldri har vært «bare» en trope, begrenset til en enkel substitusjonsdynamikk på tekstoverflaten, og at utformingen av språklige metaforer aldri har vært forstått som arbitrær, men koplet til sanseopplevelser. Dernest har jeg fått styrket og utviklet min overbevisning om at det å bruke metaforteori som et redskap i språkundervisning vil kunne utvikle elevenes metaforforståelse og gi et sterkt og positivt bidrag til deres generelle leseferdigheter.

The subject of this study is metaphor. With the introduction and development of Cognitive MetaphorTheory (CMT) and its different approaches to the study of metaphor, the field of study has grown tremendously. In my study I want to develop an understanding of this diversity with a focus on contrasts and similarities before and after the introduction of CMT. Based on this knowledge, I want to develop reliable knowledge on how pupils can profit from learning metaphor theory and use this for metaphor analysis. I want to use this evidence-based knowledge to improve my own teaching practices. Trough new approaches in an action learning frame I want to improve the pupils' metaphor awareness and knowledge, and thus contribute to a kind of emancipation process regarding the metaphorical and rhetorical grip that language can have on us. I have two main research questions, one theoretical and one didactic. Knowledge and approaches developed in my treatment of the first research question will be used to develop my approaches to the second research question. The first main research question is based on the somewhat harsh claims that George Lakoff made in his early writings on the history and development of metaphor theory. In several texts he claims that CMT implies a distinct break with earlier approaches. Through the reading of selected texts from Aristotle, Jacques Derrida, Paul de Man, Paul Ric ur, Umberto Eco and Atle Kittang I have tried to even the scales, and the research question is: Is this break as radical as claimed? Through my examples I want to show that earlier approaches moved beyond the somewhat narrow confines that Lakoff described. My second research question is grounded in theoretical findings from the first part of my study: Will working with metaphor theory and metaphor-focused discourse analysis improve pupils' metaphor awareness? I use a mixed approach, with elements from discourse analysis and cognitive linguistics, and want to investigate how new and old approaches can be used in combination. Methodically, the didactic part of my study is divided into a quantitative and a qualitative part. I taught a 16 hour intensive metaphor course with 26 pupils in a Norwegian 10th grade. Before and after the course, the pupils took a quantitative test on metaphors, which I analyzed quantitatively and qualitatively. The metaphor course was a combination of general theory of metaphor and study of different texts. I chose a translated speech by Winston Churchill and some texts from Norwegian sports journalism. These approaches were in many ways successful. The pupils expressed an experienced relevance and improved their metaphor competence. To work with metaphor theory was challenging for the class as a whole, especially when trying to identify conceptual metaphors. This was a leap of abstraction that was very hard. On the other hand, ready-made conceptual metaphors as a tool in structuring metaphors in a text were very successful, and had a somewhat revelational character for some of the pupils. Through my study I have developed new insights in the field of metaphor. First, I have found historical examples that show how the metaphor has always had a special position as a linguistic phenomenon, and never been just" a trope in a simple substitution dynamics. Second, I have strengthened my conviction that using metaphor theory and analysis as a teaching tool will improve pupils' metaphor understanding and make a strong and positive contribution to their general literacy.