Jeg føler, altså er jeg. En teoretisk undersøkelse av sammenhenger mellom tilknytningsstil og emosjonsreguleringsstrategier med implikasjoner for psykoterapi.

Abstract

Emotions are considered as expressions of constructive developmental needs. They bring color to daily life, and serve as behavioral guidelines. Emotional difficulties are considered an essential aspect of several psychiatric diagnoses. The aim of this thesis is to theoretically explore possible relations between a dismissive and preoccupied attachment style and the two distinct emotion regulation strategies overregulation and underregulation, respectively. We review relevant theory and empirical research on these relations, and discuss methodological challenges within the field. From this basis, we describe different therapeutic approaches to and suggest specific clinical interventions for psychotherapy with dismissive and preoccupied patients. The interventions aimed at dismissive patients all seek to help them gain access to, express, and reflect upon their feelings. Conversely, interventions aimed at preoccupied patients focus on regulating overwhelming emotions, and thus make them manageable and available to reflect upon. Throughout the thesis lies the assumption that patients across different diagnostic groups will profit from therapeutic interventions meant to contribute to more flexible emotion regulation.

Emosjoner anses som uttrykk for konstruktive utviklingsbehov. De fargelegger tilværelsen og gir retning til atferd. Vansker knyttet til emosjoner tenkes å være et fellestrekk ved flere psykiske lidelser. Formålet med denne oppgaven er å teoretisk undersøke mulige sammenhenger mellom henholdsvis avvisende og overinvolvert tilknytningsstil og de to distinkte emosjonsreguleringsstrategiene overregulering og underregulering. Vi presenterer teori og empiri om sammenhengene og diskuterer metodiske utfordringer innenfor tilknytningsforskning. Videre beskriver vi ulike terapeutiske tilnærminger til og foreslår spesifikke kliniske intervensjoner for psykoterapi med avvisende og overinvolverte pasienter. Intervensjonene i arbeid med avvisende pasienter dreier seg i stor grad om å hjelpe dem med å komme i kontakt med, uttrykke og reflektere rundt egne følelser. Intervensjonene i arbeid med overinvolverte pasienter søker derimot å hjelpe dem med å nedregulere overveldende følelser, for slik å kunne gjøre følelsene håndterbare og tilgjengelige for refleksjon. Gjennomgående i oppgaven ligger vår antakelse om at mange pasienter, på tvers av diagnosegrupper, vil tjene på intervensjoner som er ment å bidra til mer fleksibel emosjonsregulering.