Det litterære programmet. Læreres tolkning og implementering av kompetansemålet «å sette sammen og framføre et avgrenset litterært program» i Kunnskapsløftet

Abstract

Sammendrag Denne masteroppgaven handler om det litterære programmet på vg3, studiespesialiserende program. Målet er å undersøke norsklæreres oppfatning og implementering av det litterære programmet og dets kompetansemål «å sette sammen og framføre et avgrenset litterært program». Kompetansemålet ble endret fra et «skjønnlitterært program» til et «litterært program» i revideringen av læreplanen i norsk i 2013. Det overordnede fokusområdet i oppgaven er: Norskfaglæreres tolkning og implementering av det litterære programmet i undervisningen. Knyttet til dette stiller jeg følgende forskningsspørsmål: Hvordan sammenfaller norskfaglærernes oppfatning av det litterære programmet med intensjonene bak kompetansemålet? Hvordan implementerer norsklærerne det litterære programmet i undervisningen sin? Hvordan opplever elevene arbeidet med det litterære programmet? Undersøkelsens metode er kvalitativ og forankret i en kasusstudie. Materialet består av intervju, observasjon og spørreundersøkelse. Data er basert på intervju med fire norsklærere fra fire ulike videregående skoler i Hordaland fylke, observasjonsnotater fra arbeidet med programmet i en videregående klasse, spørreundersøkelse med 24 elever, elevenes kjøreplaner for framføringen av det litterære programmet og elevenes egenvurderinger av opplegget. Intervjuene med lærerne ble tatt opp med båndopptaker og transkribert. Datamaterialet viser en relativt stor diskrepans mellom læreplanens intensjoner og norsklærernes forståelse, samtidig som det er stor variasjon mellom de enkelte lærerne i hvordan det litterære programmet blir tolket og implementert i undervisningen. Lærerne har ulik forståelse av begrepene «litteratur» og «kreativitet». De arbeider i varierende grad med både programmet som en sammensatt tekst, og med de grunnleggende ferdighetene. Lærernes implementering inneholder stor variasjon når det kommer til hvor mye tid den enkelte lærer setter av til programmet, hvordan lærerne posisjonerer programmet til resten av læreplanen, hvilke muligheter programmet har til å gi elevene en autentisk læringssituasjon og hvordan programmet blir vurdert. Lærerens kompetanse, autonomi og mulighet for å gjennomføre undervisning om det litterære programmet i samsvar med Kunnskapsløftets premisser, er avgjørende for i hvilken grad læreplanens intensjoner faktisk erfares av elevene. Elevenes arbeid med programmet er preget av manglende tekstarbeid, regresjonsinteresse og et tilsynelatende større fokus på det visuelle og underholdende enn på det faglige og objektive i framføringene. De empiriske funnene blir knyttet opp mot læreplanteori og lærerautonomi. I tillegg vil begrepene «literacy», «danning» og «tekst» fungere som forståelseshorisonter.