Memory, Perception, Time and Character in Virginia Woolf's Mrs. Dalloway and To the Lighthouse

Abstract

The thesis approaches memory and perception in Mrs. Dalloway and To the Lighthouse borrowing central ideas from Henri Bergson. Reading Woolf's memoirs in Moments of Being, the thesis follows Woolf's problematical assertion of how memories, in their fragmented and fleeting nature, seem to constitute a person as a complete", and how creativity and artistic representation seem fundamentally linked to the operations of memory. The thesis advances by close-reading the novels in question, employing Bergsonian terminology as well as notions from J. Hillis Miller's Ariadne's Thread and Fiction and Repetition. In the conclusion, two of the principal processes are identified as the line and the interval, which underlie the operations of memory that create a positive, accessible whole, both in perception, recollection and character. The analyses thus shed light on the novels in question and on Woolf's poetics.

Oppgaven er en analytisk tilnærming til hukommelse og persepsjon slik disse begrepene arter seg i Virginia Woolfs romaner Mrs. Dalloway og To the Lighthouse. Med utgangspunkt i Woolfs selvbiografiske memoartekster fra Moments of Being, spør oppgaven hvorvidt minner, i sin flyktige og omskiftelige natur, kan sies å danne helhetlig erfaring og positiv selverkjennelse. Dette innebærer også uteskingen av nye aspekter ved Woolfs poetikk, da memoartekstene problematiserer minnenes rolle i skriveprosessen. For å vise hvordan deler av Woolfs forfatterskap kan leses innenfor et relevant teoretisk rammeverk, henter oppgaven sentrale momenter fra Henri Bergsons Matière et Mémoire, med støtte fra Gilles Deleuze sin monografi om Bergson. Blant de mest vesentlige innsiktene er ideen om hvordan hukommelse og persepsjon aldri er uavhengige prosesser, men opererer hånd i hånd for å danne vår bevissthet. Som sekundært teorimateriale låner oppgaven begreper fra J. Hillis Millers Ariadne's Thread og Fiction and Repetition, hvor sistnevnte blant annet tar for seg en undersøkelse av de intrikate, narrative grepene i Mrs. Dalloway. I oppgavens analyse av Mrs. Dalloway undersøkes det særlig hvordan romanens primære teser om liv, død og samhørighet utspiller seg gjennom karakterenes kontinuerlige strøm av inntrykk, som både er persepsjoner og minner. I lesningen av To the Lighthouse går analysen lengre i å granske hvordan bevisstheten både skaper og avgrenser den subjektive tilgangen til den materielle virkeligheten, hvilket problematiseres mest eksplisitt ved kunstnerskikkelsen Lily Briscoes gjentatte forsøk på å gjengi virkeligheten på et maleri. Øyeblikkene hvor karakterenes innsikter synes å nå dypest, deriblant ekstasene og epifaniene, er alltid preget av at karakterene gjenkjenner den virkeligheten som Bergson kaller den sanne varigheten, hvor alle tings kvaliteter oppfattes som en uavbrutt prosess av intern, kreativ differensiering. Med henblikk på resultatene fra analysen identifiseres gjenkomsten av to grunnleggende prosesser figurert i linjen og intervallet, som sammen danner en positiv helhet, både i hukommelse, persepsjon og karakter. Slik belyses minnets funksjon i de overnevnte romanene og i Woolfs poetikk.