Paris som ytre og indre landskap. Byrommet og byens rom hos Colette og Cora Sandel.

Abstract

Den franske forfatteren Colette (1873 - 1954) var Cora Sandels (1880 - 1974) største litterære forbilde. Det er opplagte tematiske berøringspunkter mellom de to forfatterne, og det verbale uttrykket er hos begge preget av sanselighet. Likevel er forbindelsen mellom de to aldri noe som har blitt vektlagt i forskningen. Det finnes vesentlige paralleller mellom romanserien som markerer starten på Colettes forfatterskap, Claudine-romanene, og Alberte-trilogien, som er Sandels litterære gjennombrudd. I denne oppgaven tar jeg for meg byfremstillingene i disse romanene, med fremstillingen av Paris i fokus. Jeg har vekt på det andre bindet i hver av romanseriene, altså Claudine à Paris (1901) og Alberte og friheten (1931), men tar også i betraktning de første romanene, Claudine à l'école (1900) og Alberte og Jakob (1926). Gjennom nærlesning og en komparativ analyse av verkene undersøker jeg hvordan Colette og Sandel lar byen komme til uttrykk gjennom de to karakterene. Jeg diskuterer hva skiftet av motiv fra småbyen i første bind til storbyen i andre bind har å si for hvilket Paris som fremstilles, og hvordan karakterenes naturtilhørighet kan sies å komme i konflikt med det moderne Paris. I tillegg ser jeg på vekslingen mellom fremstillingen av byrommet og byens rom. Et overordnet perspektiv i analysene er å vise hvordan det ytre miljø og den indre bevissthet virker sammen, og hvordan dette skaper det bildet av Paris som presenteres.

The French writer Colette (1873 - 1954) was Cora Sandels (1880 - 1974) biggest literary influence. There is clear point of contact between the themes of the writers and their verbal styles, the latter of which is defined by sensuality. Nevertheless, this connection between the two has never been emphasized in literary research. There are significant similarities between the series of novels that mark the beginning of Colette's literary work, the Claudine-novels, and the Alberte Trilogy, which is Sandel's literary breakthrough. In this paper, I will discuss the presentations of the city in Colette's Claudine à Paris (1901) and Sandels' Alberte og friheten (1931). I will also consider Claudine à l'école (1900) and Alberte og Jakob (1926), the first novels in the respective series. Through close reading and comparative analysis, I will examine how Colette and Sandel use their characters to depict the city. I will consider whether the authors' descriptions of Paris change in relation to their characters' moves from small towns to the big city and whether the characters' sense of belonging in natural surroundings can be said to be in conflict with modern Paris. Furthermore, I will examine how portrayals of the urban space alternate with portrayals of city rooms. The common thread between all of these analysis is the interaction between external surroundings and the inner conscious and how this interaction shapes the presentation of Paris.