Hva er effektiv behandling ved kroniske smertetilstander hos eldre? En litteraturgjennomgang

Abstract

Chronic pain conditions are common among elderly, and often have consequences for the person's physical and mental health. Studies have shown that psychological treatment is beneficial, yet few studies have sought to increase treatment efficacy. This review aims to highlight which treatment study participants have received and what specific effects treatment has had on pain, physical functioning, use of analgesics and depression. A systematic search for studies published after year 2000, including psychological treatment for people over 65 years with chronic pain, was conducted. The search yielded 17 studies. Treatments consisted of cognitive behavioral therapy, self-management therapy and self-regulating approaches. Many studies included treatment elements of a different treatment category, but most treatments were in line with the theories they were based on. Treatment elements were diverse. No clear connections between type of treatment and effect on depression, pain, physical functioning or use of analgesics emerged. Results indicate that different types of treatment may be equally effective, but more studies investigating the underlying processes of pain treatment are needed. Studies of greater methodological quality are needed for this age group.

Kroniske smerter forekommer ofte hos eldre og kan ha konsekvenser for personens kroppslige og mentale helse. Studier har vist at psykologisk behandling har en effekt på kroniske smerter hos eldre. Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å undersøke innholdet i slik behandling, og behandlingens effekt på smerteopplevelse, fysisk fungering, forbruk av smertestillende og depresjon. Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk for studier av psykologisk behandling ved kroniske smerter hos eldre publisert etter år 2000. Av totalt 379 treff ble 17 behandlingsstudier inkludert. Behandlingen i studiene bestod av ulike former for kognitiv atferdsterapi, selvregulerende tilnærminger og smertemestringsteknikker. Resultatene viste ingen klar sammenheng mellom behandlingstilnærming og virkning på smerteopplevelse, fysisk fungering, bruk av smertestillende og depresjon. Behandlingen var vanligvis i tråd med teorien den er basert på, men modifikasjoner av opprinnelig behandlingsprotokoll forekom. Inkorporering av elementer fra andre behandlingstilnærminger ble beskrevet i noen av studiene. Resultatene tyder på at ulike former for psykologisk behandling kan være effektiv ved kroniske smerter hos eldre, men flere behandlingsstudier er nødvendig for å forstå prosessene som ligger til grunn for smertereduksjon og bedring av funksjon. Den metodiske kvaliteten i studiene bør samtidig forbedres.