Fra selvkritikk til selvaksept: En hermeneutisk-fenomenologisk kasusstudie av selvopplevelse og endringserfaringer i mindfulness-basert stressreduksjon for sosial angstlidelse
Master thesis
View/ Open
Date
2015-04-15Metadata
Show full item recordCollections
- Faculty of Psychology [535]
Abstract
The aim of this explorative qualitative case study was to investigate the sense of self and change experiences of a university student participating in a mindfulness-based stress reduction program (MBSR) for young adults with social anxiety disorder. This case study was part of a larger clinical trial at the University of Bergen. In-depth interviews with the participant were conducted prior to and after participation in the MBSR-program. The interviews were analyzed using an interpretative phenomenological analytical approach (IPA). Six themes were identified: "Not feeling good enough for others", "Living with high expectations", Avoiding difficult emotions", "Finding room for self-acceptance", "Experiencing emotions as manageable" and "Feeling less lonely". I discuss the findings in relation to existing theory and research, as well as the relationships between the themes, in order to understand the subjective process of change. I also consider the process of reflexivity and possible limitations of the study. Finally some implications for clinical practice and suggestions for future research are made. Denne eksplorerende kvalitative kasusstudien undersøker selvopplevelse og endringserfaringer hos en student med sosial angst før og etter deltakelse i en klinisk utprøving av mindfulness-basert stressreduksjonskurs (MBSR) for unge voksne med sosial angstlidelse. Kasusstudien var en del av en større behandlingsstudie ved Universitetet i Bergen. Dybdeintervjuer ble gjennomført før og etter deltakelse på MBSR-kurset. Intervjuene ble analysert med utgangspunkt i fortolkende fenomenologisk analyse (IPA). Funnene ble organisert i seks tema: "Å ikke føle seg god nok for andre", "Å leve med høye forventninger", "Å unngå vanskelige følelser", "Å finne rom for selvaksept", "Å oppleve følelser som mer håndterbare" og "Å kjenne seg mindre alene". Funnene drøftes i relasjon til eksisterende teori og forskning, i tillegg til forholdene mellom de ulike temaene, for å forstå den subjektive prosessen av endring. Refleksivitet og mulige begrensninger ved studien blir drøftet, samt implikasjoner for klinisk bruk og spørsmål for videre forskning.