Narrativ eksponeringsterapi som terapeutisk tilnærming i møte med flyktninger og asylsøkere: en litteraturgjennomgang
Master thesis
View/ Open
Date
2015-04-15Metadata
Show full item recordCollections
- Faculty of Psychology [535]
Abstract
Refugees and asylum seekers report a high level of trauma-related mental health problems, compared to the general population. However, research on treatment of traumatized refugees and asylum seekers in a western setting is scarce. Current research indicates that Narrative Exposure Therapy (NET) is an effective approach in treating refugees and asylum seekers suffering from posttraumatic stress disorder (PTSD). NET is a standardized and manual-based short-time therapy initially developed for refugees who live in an unsafe environment. In recent years NET has been applied in western countries. This literature review shows PTSD- symptom reduction in all samples that has completed treatment with NET. However, the reduction in the diagnostic status of PTSD is moderate. It may be due to a significantly uneven distribution of refugees and asylum seekers in the samples, the size of the samples, therapeutic tradition, and the design of the studies. Sammenlignet med den generelle populasjonen, eksisterer det en forhøyet andel PTSD i populasjonene bestående av flyktninger og asylsøkere. Allikevel forekommer det en minimal andel forskning som undersøker effekten flyktninger og asylsøkere, bosatt og behandlet i en vestlig setting, har av traumebehandling. Den eksisterende forskningen indikerer at utvalget har god effekt av terapiløp med Narrative eksponeringsterapi (NET). NET er en standardisert korttidsbehandling for PTSD, som i utgangspunktet var tiltenkt å bruke i behandling av traumatiserte flyktninger bosatt i flyktningeleirer. NET er i dag inkorporert i det allmenne helsevesenet. Forskningen i denne litteraturgjennomgangen indikerer at NET gir betydelig symptomreduksjon hos utvalget. Endring i diagnostisk status er dog moderat. Dette kan blant annet ha en sammenheng med utslagsgivende ujevn fordeling av asylsøkere og flyktninger i de ulike utvalgene, utvalgenes størrelse, terapeutisk tradisjon, samt studienes design.