Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKolberg, Eirin
dc.date.accessioned2015-05-20T13:20:26Z
dc.date.available2015-05-20T13:20:26Z
dc.date.issued2015-04-15eng
dc.date.submitted2015-04-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/9913
dc.description.abstractThe aim of this study was to investigate cognitive inhibition in first episode major depressive disorder (MDD) at a one-year follow-up. Firty-three participants were assessed on the Behavior Rating Inventory of Executive Function Adult Version (BRIEF-A) and the Color Word Interference Test (CWIT) one year after first being diagnosed with MDD. Previous studies of the same sample have shown that the patient group, especially those who relapsed, had impaired inhibition performance as measured by the CWIT, even after remission. This study investigated self-reported inhibition, as well as general executive functioning, measured by BRIEF-A. The patient group (n=26) reported more problems with inhibition and general executive functioning than controls (n=27), despite remission from other depressive symptoms. CWIT inhibition scores did not correlate with BRIEF inhibition, but did correlate with the BRIEF Global Executive Composite. There was no significant difference between the BRIEF-A scores of those who had relapsed and those who had not. These results support previous findings of persistent deficits after remission, but it is possible that the two measures should be treated as complimentary, not interchangeable, measures of inhibition in MDD. Inhibition has promise in the study of MDD, but needs to be carefully defined.en_US
dc.description.abstractMålet med denne studien var å undersøke kognitiv inhibisjon ved depressiv lidelse ett år etter første episode. Femtitre deltagere ble undersøkt med Behavior Rating Inventory of Executive Function — Adult Version (BRIEF - A) og Color Word Interference Test (CWIT). Tidligere studier med samme utvalg har vist at deprimerte, og spesielt de som opplevde tilbakefall i løpet av det påfølgende året etter første episode, hadde dårligere skåre enn kontrolldeltagere på inhibisjon målt med CWIT, selv etter remisjon. Denne studien undersøkte selvrapportert inhibisjon, i tillegg til selvrapportert eksekutiv - funksjon mer generelt, med BRIEF - A. Pasientgruppen (n= 26) rapporterte flere problemer med inhibisjon og generell eksekutiv - funksjon enn kontrollgruppen (n= 27), på tross av remisjon fra øvrige symptomer. CWIT - skårer korrelerte ikke med inhibisjons - skåre fra BRIEF - A, men korrelerte med det generelle målet på eksekutiv -fungering. Det var ingen forskjell mellom skårene til de som hadde tilbakefall, og de som ikke hadde tilbakefall på BRIEF-A. Resultatene støtter tidligere funn om varig kognitiv svekkelse etter remisjon, men det kan være at de to forskjellige målene bør behandles som ulike og komplementære mål på inhibisjon ved depresjon. Inhibisjon ser ut til å være et relevant fokusområde i studier av depresjon, men bør defineres mer presist.en_US
dc.format.extent486823 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectMDD
dc.subjectMajor Depression
dc.subjectCognitive Processes
dc.subjectcognitive inhibition
dc.subjectDepression
dc.titleImpaired Cognitive Inhibition in First Episode Major Depressive Disordereng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.description.localcodePSYK300
dc.description.localcodePRPSYK
dc.subject.nus736102eng
fs.subjectcodePSYK300


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel