Psykologiske senreaksjoner etter terroren 22. juli 2011: En sammenligningsstudie av etterlatte etter angrepet på Utøya og et utvalg av den norske normalpopulasjonen

Abstract

The associations between exposure to terrorism and symptoms of PTSD and general psychological distress, both for directly and indirectly exposed individuals have been repeatedly established. This study aims to compare the psychological symptoms of a group of bereaved individuals who lost someone close to them during the 22nd of July 2011 terror attack on the Island of Utøya, with a group of individuals from the general Norwegian population. The study also aims to see whether experiencing media exposure or court trial process against the terrorist as an emotional strain, or attending the courtroom during the trial can predict levels of trauma symptoms and general psychological distress. The results indicate an overall significantly higher symptom level in the bereaved sample. The results indicate that an experienced emotional strain does to some extent predict levels of trauma symptoms and psychological distress for both samples. In the bereaved sample having attended the court trial was associated with lower levels of experienced psychological distress. Courtroom attendance did not seem to affect levels of trauma symptoms. Further research is needed to understand more about the psychological processes in both directly and indirectly exposed individuals after terror attacks.

De psykologiske effektene av å rammes direkte av terror er grundig etablert, og assosiasjonen mellom eksponering til terror og PTSD-symptomer og generelt psykologisk ubehag er påpekt gjentatte ganger. Litteraturen viser at også indirekte berørte mennesker kan oppleve sterke psykologiske reaksjoner til terror, spesielt gjennom eksponering for terroren via media. Denne studien ønsker å sammenligne de psykologiske senreaksjonene etter terroren 22. juli 2011 hos et utvalg etterlatte som mistet noen de var nære under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, og et utvalg fra den generelle norske populasjonen. Videre ser studien på hvorvidt opplevelse av mediedekning og rettsprosess mot terroristen som belastende, eller etterlattes tilstedeværelse eller fravær ved rettssalen under rettssak kan predikere nivå av symptomtrykk. Resultatene viser et gjennomgående signifikant høyere symptomtrykk hos det etterlatte utvalget. Videre indikerer resultatene at opplevd belastning har en viss predikativ effekt på traumesymptomer og opplevd psykologisk ubehag, og at etterlattes tilstedeværelse under rettssaken er assosiert med lavere nivå av opplevd psykologisk ubehag. Tilstedeværelse under rettssaken så ikke ut til å påvirke nivå av traumesymptomer. Mer forskning for å forstå de psykologiske prosessene som oppstår hos både direkte og indirekte rammede mennesker etter terrorangrep er nødvendig.