Illness perception in treatment seeking OCD patients

Abstract

Objective: The literature is inconclusive regarding predictors of treatment outcome in obsessive-compulsive disorder (OCD). Illness perception (IP) has been identified as an important predictor of treatment outcome in somatic and mental health, but has not previously been investigated in OCD patients. The aims of the present study were to investigate variables related to IP pre-treatment and to explore whether IP could predict treatment outcome. Method: A total of 76 patients were assessed with the Brief Illness Perception Questionnaire (B- IPQ), Y-BOCS and BDI. The OCD patients` IP was compared to reference-groups of patients with rheumatoid arthritis (RA) and bipolar disorder (BD). Results: The OCD-sample expressed generally severe illness perceptions, and in some aspects more severe compared to patients with RA and BD. OCD severity explained 18 % of pre-treatment IP variance. After treatment, significant positive changes in IP was seen. The B-IPQ dimension coherence explained 6 % of OCD severity post- treatment. Conclusion: The results indicate that B-IPQ is a useful instrument for capturing OCD patients` perceptions of disorder-specific symptoms, as well as a sensitive instrument for relatively rapid changes in OCD symptoms. However, only the perceptual dimension coherence was related to treatment outcome. Clinical and research implications are discussed.

Målsetting: Flere studier har undersøkt prediktorer for behandlingsutfall hos pasienter med tvangslidelse (OCD) uten konkluderende resultater. Sykdomsoppfatning (Illness perception; IP) er identifisert som en viktig prediktor for behandlingsutfall i somatisk og psykisk helse, men har ikke tidligere blitt undersøkt hos pasienter med OCD. Målene med dette studiet var å undersøke variabler relater til IP før behandling, og å undersøke om IP kunne bidra til å predikere behandlingsutfall. Metode: Totalt 76 pasienter ble vurdert med Brief Illness Perception Questionnaire (B-IPQ), Y-BOCS og BDI. OCD pasientenes sykdomsoppfatning ble sammenlignet med pasienter med reumatoid artritt (RA) og bipolar lidelse (BD). Resultater: OCD utvalget oppfattet lidelsen sin som alvorlig, og i noen tilfeller mer alvorlig sammenlignet med referanseutvalg. OCD alvorlighetsgrad bidro til å forklare 18 % av variansen i generell sykdomsoppfatning før behandling. Det var signifikante positive endringer i sykdomsoppfatning etter behandling. B-IPQ dimensjonen coherence forklarte 6 % av variansen i OCD alvorlighetsgrad etter behandling. Konklusjon: Resultatene indikerer at B-IPQ er et hensiktsmessig instrument for å tilnærme seg OCD pasienters sykdomsforståelse i henhold til sykdomsspesifikke symptomer, i tillegg til å være et sensitivt instrument for relative raske endringer i OCD symptomer. Coherence var derimot den eneste dimensjonen som var relatert til behandlingsutfall. Implikasjoner for klinikk og forskning blir diskutert.