En tverrfaglig tilnærming til ulike perspektiver på verdier og verdisetting av to kulturlandskaper på Osterøy
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/15406Utgivelsesdato
2016-10-03Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Biodiversitet blir brukt som et numerisk mål på verdisetting av natur under vurdering om bevaring av ulike naturtyper og kulturlandskap i naturvernforvaltningen i Norge. I forskning er biodiversitet et begrep med mange spesifikke betydninger. I internasjonale og nasjonale retningslinjer og lovgiving har begrepet en mer generell, ikke- teknisk betydning. Operasjonalisering av en global diskurs om verdien av biodiversitet kan skape interesse- og verdikonflikter på lokalt nivå. Derfor blir ulike perspektiver på verdier og verdisetting av natur undersøkt i denne studien, henholdsvis i to kulturlandskap på Osterøy i Hordaland. En kvantitativ studie av karplantediversiteten, med beregning av Whittakers mål på alfa-, beta- og gammadiversitet på lokalitetene ble gjennomført som en illustrasjon av ekspertperspektivets verdisetting av natur. Med et fenomenologisk utgangspunkt gjorde jeg så kvalitative intervjuer og analyser av aktuelle aktører tilknyttet lokalitetene som gav grunnlag for fire narrativer. Narrativene representerte lokalbefolkningens og forvalteres perspektiver på verdier og verdisetting av lokalitetene. De ulike perspektivene gav innblikk i forskjellene mellom eksperters og lokalbefolknings verdensbilde, kunnskapserfaringer og verdier på natur. Forvalterne deler de to ytterpunktenes synspunkter og fungerer som et bindeledd mellom forskningen og lokalbefolkningen. Samtidig står forvalterne mellom barken og veden mellom disse ytterpunktene da de i noen tilfeller møtes i verdi- og interessekonflikt, noe som kan føre til dårlig samarbeid og mistillit mellom partene. Ved å anerkjenne at ulike former for kunnskap og erfaringer skaper forskjellige verdensbilder og verdier, kan vi konkludere at biodiversitet og biologiske kvaliteter ved kulturlandskap ikke alltid gir beslutningsstøtte til å verne om lokaliteter. Studien kaster lys over de mange subjektive verdiene ved verdisetting av natur og landskap, og stiller spørsmålet om disse i noen tilfeller kan styrke legitimering av naturvern og muligens også produsere frem bedre og mer langsiktige løsninger.