Show simple item record

dc.contributor.authorKalgraff, Gjertrud Synnøve Kanikebergeng
dc.date.accessioned2011-05-04T11:49:56Z
dc.date.available2011-05-04T11:49:56Z
dc.date.issued2010-11-24eng
dc.date.submitted2010-11-24eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/4738
dc.description.abstractThe purpose of this paper has been to discuss assertions in the mindfulness literature on how mindfulness leads to affect regulation. The approach has been to look for hypotheses found in the mindfulness literature on how mindfulness leads to affect regulation. Electronic searches and reference lists in relevant books and articles was used. Based on the literature, twelve hypotheses on how mindfulness leads to affect regulation have been suggested; it increases awareness and focused attention, it broadens our perspective, it cultivates acceptance, it gives us training in letting emotions pass, it cultivates self-compassion, it cultivates awareness of human prejudices, it decreases rumination, it cultivates taking a decentered approach, it reshapes the brain, it cultivates the ability to let go, it increases desensitization, and it disentangles us from habits. The conclusion in this paper is that mindfulness can function as an affect regulator in several ways. Mindfulness can be a tool to connect with the balance, harmony and peace that exist within us. However, more research is needed, to better understand the underlying mechanisms.en_US
dc.description.abstractFormålet med denne oppgåva er å drøfte påstandar frå mindfulness litteraturen om korleis mindfulness kan verke emosjonsregulerande. Framgangsmåten har vore å søke i mindfulness litteraturen etter hypotesar vedrørande korleis mindfulness kan verke emosjonsregulerande. Ein har brukt både elektroniske søkeverktøy og referanselista til relevante artiklar og bøker. Frå litteraturen blei det utforma tolv hypotesar om korleis mindfulness kunne verke emosjonsregulerande: Det samlar merksemda, det skapar eit breiare perspektiv, ein lære aksept, det gir trening i å la emosjonane passere, det kultiverar sjølvomsorg, det gjer oss merksam våre menneskelege fordomar, det førebyggje grubling og sekundære tankar, det skapar desentrering, det omformar hjernen, det kultiverar evne til å gi slepp, det skapar desensitivering og det lausrive oss frå automatikk og vanar. Oppgåva konkluderar med at mindfulness kan verke emosjonsregulerande på ei rekke forskjellige måtar, og vere eit reiskap som gjer at me er i kontakt med balansen, harmonien, og den indre freden som bur i oss. Ein kan sei at det framleis er behov for forsking som kan kartleggje mekanismane som gjer at mindfulness verkar emosjonsregulerande.en_US
dc.format.extent440433 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleKorleis verkar mindfulness emosjonsregulerande?eng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMasternob
dc.type.coursePSYK300eng
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Psychology: 260eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus736102eng
dc.type.programPRPSYKeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record