Feler og vitalisme i Hans E. Kincks Flaggermus-vinger

Abstract

This thesis examines Hans E. Kincks collection of schort stories, Flaggermus-vinger: eventyr vestfra (1899). It argues that Kinck can be linked to the philosophical paradigm and esthetical tradition of vitalism, and that vitalistic ideas are transported to his short stories. To highlight the vitalism in Kinkcs short stories, the thesis takes the basis of a particular literary image, the fiddle. The fiddle plays an important and interesting role in the short story collection. The work is based on close reading of three short stories:"Hvitsymre i utslaatten," "Felen i vilde skogen" and "Fele-Aasmun". Through the examination of the fiddle motif, we can approach an interest for the primitive life forces, as found in the life philosophy of Friedrich Nietzsche. We will also find a certain type of fiddle music that illustrates a vitalistic view of art. Through the examination of style, character description and thematic, the analyses seek to answer two questions: What is the role of the fiddle motif? How can we, through the fiddle motif, seize a vitalistic matter of thinking? Among other things the analyzes conclude that that the fiddle motif is used to convey an autonomous, primitive vitality. In Hvitsymre i utslaatten" is the fiddle used as a symbol on the vitalities. In Fele-Aasmun" and Felen i vilde skogen" the fiddle music itself is a declaration of vitality. Despite this, one cannot read Flaggermus-vinger as a idealization of a nietzscheanic vitalism, as the vitalistic worship of life is being questioned through the thematic. Kinck writes himself first and foremost onto the vitalistic field by displaying different sides of the vitality, and also by situating himself in an investigating and scrutinizing manner facing the vitalistic field.

Masteroppgaven tar for seg Hans E. Kincks novellesamling Flaggermus-vinger: eventyr vestfra (1890). Oppgaven argumenterer for at Hans E. Kinck var tilknyttet den idéhistoriske tradisjonen vitalismen utgjør, og at et vitalistisk tankestoff er transportert til Flaggermus-vinger. I tilnærmingen til Kincks vitalisme tas det utgangspunkt i et bestemt motiv som spiller en sentral og påfallende rolle i novellesamlingen, nemlig felemotivet. Slik rettes oppmerksomhet mot Kincks interessante og særegne måte å benytte bestemte motiver i diktningen, samtidig som novellekunsten hans blir sett i lys av en idéhistorisk tradisjon den tydelig hører til, men som ingen tidligere har lest forfatterskapet hans inn i. Det er i første rekke den vitalistiske livsfilosofien slik den kommer til uttrykk hos Nietzsche som skal være utgangspunktet for arbeidet. Arbeidet er basert på nærlesninger av tre av novellesamlingens tekster: "Hvitsymre i utslaatten," "Felen i vilde skogen" og "Fele- Aasmun". Ved å undersøke motiver, stil, karakterskildringer og tematikk tar analysene sikte på å besvare to spørsmål: Hvilken rolle spiller felemotivet? Hvordan kan vi gjennom felemotivet påvise et vitalistisk tankestoff? Analysene kommer blant annet fram til at felemotivene blir brukt for å formidle en autonom, primitiv livskraft. I "Hvitsymre i utslaatten" er fela benyttet som et symbol på livskreftene. I "Fele-Aasmun" og "Felen i vilde skogen" er felemusikken i seg selv en livsytring. Til tross for dette kan ikke Flaggermus-vinger leses som noen programtekst for en nietzscheansk vitalisme, da den vitalistiske livsdyrkingen også blir problematisert gjennom tematikken. Kinck skriver seg først og fremst inn i det vitalistiske feltet ved å vise fram ulike sider ved livskreftene, samt stille seg undersøkende og granskende overfor det vitalistiske stoffet.