| dc.description.abstract | De overordnede teamene for oppgaven er dialog i klasserommet og begrepsforståelse. Etter møte med elever i klasserommet gjennom praksis ble jeg oppmerksom på utfordringen med å skape begrepsforståelse blant elevene. Dette ble motivasjonen for denne oppgaven. I denne oppgaven har jeg analysert hvordan elever jobber med å tilegne seg informasjon og forståelse rundt nye og utfordrende begreper. På bakgrunn av dette ble forskningsspørsmålet satt til følgende; Hva kjennetegner elevers utforskning i møte med begreper de ikke forstår? Forskningsspørsmålet ble grunnlaget for analysen. Materialet som er brukt for analysen er hentet fra ARGUMENT prosjektet. Utvalget ble analysert på en kvalitativ måte, hvor transkriberte lyd og videofiler ble rådataene for forskningen. Dialogene som ble transkribert ble deretter kodet basert på det som blir sagt. Etter kodingen ble utsagn plassert innenfor kategorier. Kategoriene fungerte som en ressurs for å belyse hvordan elevene jobber med begrepene. I analysen ble det undersøkt hvorvidt elevene virket kritisk til hverandres utsagn, hvordan elevene skaffet seg informasjon, hvordan elevene benyttet seg av eksempler og hvorvidt elevene jobbet mot en felles forståelse. Resultatene viser at elevene bruker begrep i sammenhenger før gruppen har kommet til en enighet om hva begrepet innebærer. Resultatene tyder også på at elevene generelt sett er lite kritiske, og at elevene ofte går videre med dialogen før all relevant informasjon er blitt formidlet. Resultatene påpeker også at elevene i stor grad benytter seg av konkrete eksempel. Dette kommer mest sannsynlig av at oppgavene som det jobbes med krever dette. Bruk av eksempler som er mer komplekser, ofte som en historie, forekommer, men i mindre grad. I stor grad er det en elev som styrer dialogene, og denne eleven virker dermed som den autoritative i gruppen. Funnene viser også at elevene baserer seg på forkunnskapene sine, og i svært liten grad henter informasjon fra informasjonskilder utenfra. Dialogene ble også klassifisert innenfor Neil Mercer og hans kollegaer sine tre dialogtyper. Disse tre dialogene er støttende, kontrollerende og utforskende. Utforskende dialog er utnevnt som den mest produktive dialogtypen. Dialogene er kompliserte og flytende og dermed var det vanskelig å klassifisere det som det ene eller det andre. Dermed vil dialogene ofte bære preg av mer enn kun en dialogtype (Mercer, 1996; Mercer mfl., 2004). De dialogene som viser størst potensiale for økt begrepsforståelse er de dialogene som i størst grad virker utforskende. Fire av dialogene inneholdt utvekslinger som virket utforskende. Disse dialogene ble dermed klassifisert som «til dels utforskende». I disse dialogene virket elevene mer kritiske, og utvekslingene ivaretar og respekterte hverandres ideer og tanker i større grad. I disse dialogene ble også påstandene i størst grad begrunnet. Delene som virket utforskende innehold også flest forsøk på å arbeide med hverandre for å komme frem til en forståelse som virker fornuftig. Forskningen tyder på at det er et behov for mer oppmerksomhet rundt hvordan god dialog bør praktiseres. I tillegg til mer oppmerksomhet rundt hvordan være kritiske til hverandres forslag. | |
