Forskrivningspraksis av psykofarmaka i barne- og ungdomspsykiatri

Abstract

Bakgrunn: Riktig legemiddelbruk hos barn og unge er et viktig innsatsområde for å styrke kvalitet av behandling og pasientsikkerhet. Forskrivning av medikamenter til barn og unge er et utfordrende terapiområde i barne- og ungdomspsykiatrien. Et svakt evidensgrunnlag, og mangel på godkjente legemidler, vil bidra til at det vil kunne forekomme variasjoner i forskrivningspraksis. Det er derfor viktig å studere hvilke legemidler som er forskrevet til barn og unge i Norge. Formål: Formål med denne studien er å undersøke forskrivning av psykofarmaka i spesialiteten barne- og ungdomspsykiatri. Metode: En tverrsnittstudie ble utført med bruk av spørreskjema. Det ble også hentet data fra reseptregisteret. Alle medlemmer i Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk Forening fikk tilbud om å delta i studien. Data for forskrivning av psykofarmaka for pasienter ≤ 18 år i perioden 2019–2020 ble hentet ut fra Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet. Resultat: Barne- og ungdomspsykiaterne fulgte i høy grad nasjonale retningslinjer for valg av medikamenter i behandling av psykiske lidelser hos barn og unge. Tolv prosent av barne- og ungdomspsykiatere som er medlem i Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk Forening fullførte spørreundersøkelsen. Ut ifra spørreundersøkelsen ble off-label andel av legemiddelforskrivning vist til å være 45 %. Data fra reseptregisteret viste at andelen off-label forskrivning av psykofarmaka var 55 %. Konklusjon: Studien indikerer at barne- og ungdomspsykiatere i Norge i høy grad følger nasjonale retningslinjer og anbefaler hensiktsmessige preparater ved medikamentell behandling av ulike psykiske lidelser. Studien viser at off-label bruk av andre psykofarmaka enn midler mot ADHD i barne- og ungdomspsykiatri er vanlig. Om lag halvparten av legemidlene som benyttes ved psykiske lidelser hos barn og ungdom er forskrevet off-label. Det var ikke tydelige forskjeller i legemiddelvalg avhengig av hvilken helseregion man tilhørte. Medikamentell behandling av funksjonsnedsettende symptombilder hvor det ikke er satt en diagnose, vurderes på individuell indikasjon. Barne- og ungdomspsykiatere i Norge benytter i stor grad nasjonale retningslinjer for dokumentasjon av behandlingsvalg, og justerer ofte legemiddelbehandling vha. farmakologiske analyser. Dersom pasienten ikke opplever tilstrekkelig effekt av legemiddelbehandling så har barne- og ungdomspsykiaterne en hensiktsmessig utprøvingsperiode før de revurdere behandlingen.