| dc.description.abstract | Denne studien tar utgangspunkt i hvordan unge voksne i Bergen har opplevd og erfart #MeToo-bevegelsen, og deres refleksjoner rundt problematikken om seksuell trakassering. Kampanjen ble satt på politisk og sosial agenda i 2017, og fikk enorm medieoppmerksomhet etter Alyssa Milano oppfordret ofre for seksuell trakassering til å dele sine historier under emneknaggen #MeToo. Forskingsfeltet har i all hovedsak fokusert på trakassering som forekommer i arbeidslivet, og trakassering på andre offentlige arenaer har ikke blitt belyst. Av den grunn er en stor del av forskningsfeltet uberørt. På bakgrunn av dette var det interessant for meg å intervjue totalt seksten studenter for å undersøke deres tolkninger av seksuell trakassering, i lys av den sosiale bevegelsen. Studiens formål er å bidra til å utvikle kvalitativ kunnskap om unge voksnes forhold til, og erfaringer med, egen seksualkultur. Hvordan definerer unge kvinner og menn seksuell trakassering? Hvilke forventninger og normer trer frem i deres seksualkultur? Hvordan representerte #MeToo-kampanjen en sosial aksjon mot tradisjonelle kjønnsroller og makt? Prosjektets overordnede problemstilling er: Hvordan kommer unge studenters erfaringer og refleksjoner rundt seksuell trakassering til syne, i lys av #MeToo-bevegelsen? For å besvare denne har jeg gjennomført totalt tre fokusgruppeintervjuer – et bestående av kun kvinner, et bestående av kun menn og et med både kvinner og menn – med et aldersspenn mellom nitten og tretti år. Oppgaven baserer seg på informantenes subjektive forståelser, og har derfor et aktørperspektiv som utgangspunkt. Analysen bærer preg av en kombinasjon mellom empiri og teori, der teorien har virket veiledende i kodingen av datamaterialet. Funnene peker på at tradisjonelle syn på kjønnsrollene fremdeles spiller en viktig rolle i deltakernes refleksjoner rundt #MeToo-debatten, der heteronormative perspektiver på både maskulinitet og feminitet kommer til syne. Dernest avdekker analysen en seksualkultur som opprettholder og reproduserer tradisjonelle syn på kjønn, seksualitet og makt. Datamaterialets resultater indikerer at maktujevnheten mellom kjønnene fungerer som en grensemarkør for hva som er akseptabel atferd og hva som ikke er det. Slik viser denne studien hvordan samfunnsvitenskapen kan bidra til å forklare de strukturelle problemene som #MeToo- bevegelsen rettet søkelys mot. | |
