| dc.description.abstract | I Fagfornyelsen står det at «fysikk skal bidra til at elevene utvikler en vitenskapelig og kritisk tenkemåte, og til at de får muligheten til å reflektere over hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles» (Utdanningsdirektoratet, 2021). Flere studier peker på at utforskende og eksperimentelt arbeid i undervisningen vil være effektivt for elevenes tilegnelse og utvikling av kritisk tenkning (Wass et al., 2011; Hand et al., 2018; Chase et al., 2016; Stephenson & Sadler-Mcknight, 2016; Foster & Lemus, 2015; Gupta et al., 2015; Eren & Akinoglu, 2013; Herreid, 2004; Quitadamo et al., 2008). Derfor vil denne oppgaven undersøke hva som kjennetegner kritisk tenkning hos elevene i et utforskende eksperimentelt arbeid. Vi utviklet et kategorisystem for å se på innspill som kan ses i sammenheng med kritisk tenkning. Dette bygger på Dewey (1910) sine fem dimensjoner i en reflekterende tankeprosess, og Duschl (2003) sine fire praksiser for utforskende problemløsning. Kategorisystemet ble brukt til å analysere innholdet i transkripsjoner fra videomaterialet vi skaffet fra en Fysikk 2 klasse. De kvalitative innholdsanalysene ble så brukt til å karakterisere funn, og til diskusjon om hva som kjennetegner elevenes kritiske tenkning. Innholdsanalysen viste oss at kritisk tenkning kunne kjennetegnes i elevenes innspill og samtaler på flere måter. Vi så at elevene sammen vurderte og spilte på hverandres forslag underveis i et utforskende eksperimentelt arbeid. Dette mener vi kan karakteriseres som en form for kollektiv praktisering av kritisk tenkning. I samtaler hvor elevene implisitt vurderte og testet forslag som kom frem, definerte vi som registrerings- og begrunningsfokuserte samtaler. Vi mener at disse samtalene kunne relateres til kritisk tenking, i den forstand at elevene implisitt vurderte situasjonene som ferdig utforsket. Vi så også samtaler hvor elevene eksplisitt begrunnet og vurderte forslag som kom frem i en eksperimentell fase. Dette har vi kalt for en fullstendig kritisk tankegang, ettersom de eksplisitt var innom alle av Dewey (1910) sine fem dimensjoner innenfor kritisk tenkning. De samtalene hvor elevene brukte og vurderte informasjon fra alle de eksperimentelle fasene, for å kunne gi forslag til hovedutfordringen i eksperimentet, har vi kalt for en helhetlig kritisk tenkning. | |
