Fra flukt til fine dager

Abstract

Flyktninger står i risiko for en rekke psykiske helseproblemer på bakgrunn av de mange utfordringene de utsettes for både før og etter migrasjon. Litteraturen har ofte en tendens til å rette fokus mot disse utfordringene, og det er mangel på kunnskap om hvilke helseressurser disse menneskene innehar. Denne studien ønsker å gi en stemme til flyktninger som i dag ser på seg selv som lykkelige i deres nye tilværelse i Norge. Målet er å øke forståelsen for hvilke forhold som fremmer subjektiv livskvalitet i denne gruppen til tross for risikofaktorer. Studien benytter kvalitativ metode, og datamaterialet er samlet inn ved bruk av individuelt dybdeintervju. Deltakerne var åtte kvinner og menn i aldersgruppen 20 - 62 år fra krigsrammede land i Midtøsten, Sentral-Afrika og Sør-Asia. Resultatene viser at evnen til å dra nytte av tidligere erfaringer hjalp deltakerne både med å håndtere utfordringer og til å sette større pris på det små ting i livet. Mestringstro og målrettet arbeid var viktig for personlig vekst, deltakelse og for å håndtere fordommer. Følelsen av tilhørighet både i familien, opprinnelseskulturen og i vertssamfunnet, sammen med altruisme viste seg å være viktige aspekter i et meningsfylt liv. Funnene i studien bidrar til forskning på flyktningers helse ved å belyse individuelle, kollektive og kontekstuelle forhold som kan føre til subjektiv livskvalitet blant flyktninger i Norge. Resultatene understreker viktigheten av å tilrettelegge for mestringsopplevelser, og peker på tilhørighet og hjemskapelsesprosesser som viktige aspekter i helsefremmende arbeid rettet mot flyktninger.

Refugees are at risk for a number of mental health issues due to the many challenges they face both before and after migration. The literature often tends to focus on these challenges, and there is a lack of knowledge about what kind of health resources these people possess. This study seeks to give voice to refugees that today claim to live happy lives in Norway. The aim is to enhance our understanding about the factors that promote subjective well-being among refugees in Norway. The study employed qualitative methodologies, and the data was collected using individual in-depth interviews. The participants consisted of eight women and men in the age group 20 – 62 years, all from war-torn countries in the global south. The results show that previous experiences helped the participants both to deal with challenges and to appreciate the small things in life. Self-efficacy and purposefulness were important factors personal growth, participation and for dealing with prejudices. A sense of belonging both in their family, their culture of origin and in the new society, together with altruism, proved to be important aspects for a meaningful life. The study´s findings contribute to the literature by illuminating individual, collective and contextual conditions that can lead to subjective well-being among refugees in Norway. Based on the results, it will be appropriate to facilitate coping experiences, as well as to consider belonging and home-making as important aspects in health promoting services for refugees.