Show simple item record

dc.contributor.authorEiane, Julie
dc.contributor.authorRørvik, Julie Trengereid
dc.date.accessioned2021-07-02T06:52:50Z
dc.date.issued2021-06-03
dc.date.submitted2021-07-01T22:00:29Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2762990
dc.descriptionPostponed access: the file will be accessible after 2023-06-01
dc.description.abstractTolk er et viktig hjelpemiddel for å formidle informasjon mellom minoritetsspråklige og offentlige myndigheter. Barnevernet foretar svært viktige vurderinger av både juridisk og helsemessig karakter i sitt arbeid med barn i særlig utsatte posisjoner. Til tross for dette er barnevernet den institusjonen i offentlige sektor som oftest benytter ukvalifiserte tolker. Det kreves ofte tolk på kort varsel, hvilket medfører stort behov for geografisk uavhengige tolker gjennom fjerntolking (telefon- eller skjermtolking). Forskningen på både fjerntolking og fremmøtetolking har økt det siste tiåret, men baseres ofte på tjenesteyternes rutiner og erfaringer, eller tolketjenesten selv. Målet med denne studien er derfor å tilføre et brukerperspektiv til forskningen på telefontolking i barnevernet med problemstillingen: “Hvilke erfaringer har etniske minoritetsforeldre med telefontolking i barnevernet, og hvordan opplever de samarbeidet med barnevernet i disse sakene?” Studien baseres på syv kvalitative, semistrukturerte intervju med minoritetsforeldre som har benyttet telefontolk i samtale med barnevernet. Sentrale funn var opplevelser med feiltolking, lav tillit til både barnevernet og tolketjenesten, manglende brukermedvirkning og tolkers fravær av kontekstuell forståelse som hinder for god kommunikasjon i tolkemedierte samtaler med barnevernet. Undersøkelsen viser at telefontolking er en nødvendig tjeneste i barnevernet, men at denne metoden krever nøye tilrettelegging og opplæring før praktisering. Det knyttes spørsmål til om dagens praksis for bruk av tolketjenester i barnevernet på en tilstrekkelig måte ivaretar brukernes rettssikkerhet. Studien viser behov for mer forskning på temaet med utgangspunkt i brukererfaringer, samt behov for etablering og implementering av standardiserte rutiner for bruk av tolketjenester i barnevernet.
dc.description.abstractInterpreters are an important tool for disseminating information between minority language and public authorities. The Child Welfare Service makes important assessments of both legal and health care matters in its work with children in particularly vulnerable positions. Despite this, the child welfare service is the institution in the public sector that most often uses unqualified interpreters. Interpreters are often required at short notice, which entails a great need for geographically independent interpreters through remote interpreting (telephone or screen interpreting). Research on both remote interpreting and attendance interpreting has increased in the last decade, but is often based on the service providers' routines and experiences, or the interpreting service itself. The aim of this study is therefore to add a user perspective to research on telephone interpretation in child welfare with the problem: "Which experiences do ethnic minority parents have with telephone interpretation in child welfare, and how do they experience the collaboration with child welfare in these cases?" The study is based on seven qualitative, semi-structured interviews with minority parents who have used telephone interpreters in conversations with the child welfare service. Key findings were experiences with misinterpretation, low trust in both the child welfare service and the interpreting service, lack of user participation and interpreters' absence of contextual understanding as an obstacle to good communication in interpreter-mediated conversations with the child welfare service. The results from the survey show that telephone interpretation is a necessary service in child welfare, but that this method requires careful facilitation and training before practice. The findings imply that the child welfare service uses an interpreter when needed, but questions are linked to whether the current practice for the use of interpreting services in the child welfare service can be considered justifiable. The study shows the need for more research on the topic based on users' experiences, as well as the need to implement standardized routines for the use of interpreting services in child welfare.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjectTelefontolking
dc.subjectbarnevernet
dc.subjectforsvarlighetskravet
dc.subjecttolkeloven.
dc.subjectminoritetsforeldre
dc.subjectforvaltningsloven
dc.titleTelefontolking i barnevernet: Etniske minoritetsforeldres erfaringer
dc.title.alternativeTelephone interpreting in child welfare: Ethnic minority parents´experiences
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2021-07-01T22:00:29Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeMasteroppgave i barnevern
dc.description.localcodeMABARN351
dc.description.localcodeMAPS-BARN
dc.subject.nus762106
fs.subjectcodeMABARN351
fs.unitcode17-33-0
dc.date.embargoenddate2023-06-01


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record