Tidligere toppidrettsutøveres erfaringer fra idrettskarrieren og veien ut av den

Abstract

hjelp med strukturering. Sammendrag Denne studien undersøker tidligere toppidrettsutøvere i tre forskjellige kohorter og deres erfaringer fra idrettskarrieren, veien ut og livet etter idretten. De siste årene har pensjonerte toppidrettsutøvere fått mer oppmerksomhet i media og fortellingene har i hovedsak fokus på utfordringene ved å legge opp. Mye forskning på temaet er psykologisk vinklet og legger vekt på toppidrettsutøverens livsaspekter og hennes bruk av ressurser for å håndtere overgangen ut av idretten. I denne studien blir problematikken satt i et sosiologisk lys, i et livsløpsperspektiv, med fokus på når utøverne var aktive. Den overordnede problemstillingen er: Hvilke erfaringer har tidligere toppidrettsutøvere fra sine lønnede idrettskarrierer og livet etter i lys av den historiske konteksten de stod i? Hvilke forskjeller og likheter er det mellom kvinner og menn i tre ulike kohorter? Jeg har gjennomført intervjuer av seks tidligere toppidrettsutøver, hvorav en kvinne og en mann la opp på 90-tallet, en mann og en kvinne la opp på 2000-tallet og en mann og en kvinne la opp etter 2010. Intervjudataen ble analysert komparativt i en Grounded Theory-tilnærming, hvis fokus er teorigenerering i motsetning til teoritesting. Studien viser de forskjellige erfaringene og opplevelsene tidligere utøvere har fra sin tid som aktive toppidrettsutøvere med tanke på det å leve som toppidrettsutøver, støtteapparatet de hadde og forholdet de hadde til utdanning. I tillegg viser studien forskjeller i det å legge opp, på tvers av kohort og på tvers av kjønn. Generelt tyder studien på at det å leve som toppidrettsutøver har blitt lettere, eller mer lukrativt enn det det var på 80- og 90-tallet. Det kommer også frem at det er store forskjeller mellom det å være utøver i idretter med store kommersielle interesser og å være utøver i idretter som står svakt i sponsormarkedet. Jeg skiller mellom kontraktsutøvere og frilansutøvere, og forskjellene mellom disse viser seg mer distinkte enn forskjellene på tvers av kohort. Et annet hovedfunn er kjønnsforskjeller i det å legge opp. Studien er et bidrag til forskning på toppidrettsutøvere og kanskje særlig til forskning som handler om sosiale forskjeller blant denne gruppen. Funn ved forskningen på veien ut av idrettskarrieren viser tydelige kjønnsforskjeller og disse funnene kan være et springbrett for videre forskning på denne problematikken.