Forebygging av radikalisering og ekstremisme, som demokratitiltak. Hva er skolens rolle?

Abstract

Formålet med denne studien er å finne ut om det er samsvar mellom myndighetenes forventninger til skolen som aktør i forebyggingen mot radikalisering og ekstremisme, og skolens oppfatning av sin rolle i dette arbeidet. Studien undersøker hvorvidt overgangen fra relativt etnisk homogen stat til flerkulturell stat har gjort lærerne i den videregående skole til en del av den nasjonale beredskapsplanen. For å avgrense oppgaven er data innhentet fra videregående skoler i Rogaland. Disse data viser hvorvidt det som har skjedd av forebygging av radikalisering og ekstremisme i Rogaland videregående skole har skjedd tilfeldig, eller om det har vært en klar strategi fra Rogaland fylkeskommune. For å undersøke problemstillingen bruker studien blandet kvalitativ metode, med spørreundersøkelse rettet mot rektorene i Rogaland videregående skole og dybdeintervjuer med ni lærerinformanter, en radikaliseringskontakt og en minoritetsrådgiver. Resultatene fra innsamlede data viser at det er avstand mellom myndighetenes mål om skolen som en av de sivile samfunnsaktørene i forebyggingsarbeidet, og lærernes forståelse av sin rolle i dette arbeidet. Studien konkluderer med at det er manglende kommunikasjon mellom Kunnskapsdepartementet og skolene når det gjelder forventninger til skolens rolle i forebygging av radikalisering og ekstremisme. Det som gjenstår å avklare er hvor aktiv skolens rolle i forebyggingen skal være.