| dc.description.abstract | Afghanistan er et av det mest korrupte, fattigste og bistandsavhengige landet i verden. Både en utfordrende topografi, desentralisert styresett, samt uro og væpnet konflikt har forsinket utviklingen. Samtidig har betydelige bistandsmidler i nærmere to tiår strømmet inn i et lite utviklet statsapparat. Sett i lys av den komplekse konteksten, er det bekymringsverdig at Verdensbanken ikke fikk på plass et eget anti-korrupsjonsprogram før etter 16 år. På et vis har den internasjonale bistanden, deriblant midlene kanalisert gjennom Verdensbanken og Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF), bidratt til å nære det korrupte systemet som fra 2002 har fått utvikle seg nærmest fritt. Det er i utgangspunktet afghanerne selv som kan demme opp for den systemiske korrupsjonen. I den forbindelse må det en kulturendring til gjennom at afghanerne ansvarliggjøres gjennom større lokal forankring og involvering i utdanningsprogrammet - som på sikt også vil kunne bidra til å styrke kvaliteten i utdanningen. Begge deler er avhengige av hverandre for å gi bærekraftige og varige resultater, hvilket afghanerne selv skulle ha egeninteresse av å sikre. Parallelt må Verdensbanken tenke helt nytt. Ved at Verdensbanken, noe forenklet sagt, gir utdanningsprogrammene et nytt navn og en relativt ny innpakning, bidrar nok hverken til endringer i kulturen eller til vesentlige forbedrede kvalitative resultater av bistanden. Trolig burde større transparens og åpenhet i utdanningsprogrammet vektlegges i større grad - samtidig som at det tas hensyn til lokale forhold og vedkjenner at det er prinsipielt kulturelle forskjeller mellom provinser, distrikter og landsbyer - og byer. Lar en befolkningen selv være med på å monitorere, kan det i seg selv utgjøre et viktig anti-korrupsjonstiltak - især på landsby- og lokalnivå - hvor da en økt åpenhetskultur vil kunne bidra til å forhindre og bekjempe korrupsjon. Afghanistan kan nå sies å stå ved et veiskille, per dags dato er det bestemt at amerikanske styrker skal være ute av landet i september i år. Det er uttalt at NATO velger å gjøre det samme. En av de største utforingene som ARTF nå står overfor i Afghanistan, påpekes å være den politiske situasjonen. Etter hvert som Taliban tilsynelatende vil kunne befeste makten og posisjonen sin, er det mulig at korrupsjonsproblematikken vil få en litt annen dimensjon. Det gjenstår å se om Verdensbanken, gjennom ARTF, har investert nok i å bygge opp allianser med lokale organisasjoner og troverdige aktører som lokalsamfunnet selv stoler på. Den politiske situasjonen og utviklingen kan fort medføre at banken vil kunne få utfordringer med å rettferdiggjøre forespørslene til de ulike giverne. Tiden vil vise om Verdensbanken i det videre lærer av følgene ved å innledningsvis ikke adressere korrupsjonsproblematikken og samtidig ta bort makten og kontrollen fra dem som i utgangspunktet kan demme opp for korrupsjonen - eller om historien fortsetter å gjenta seg. | |
