EUs funksjon som en regulatorisk styringsagent av norsk skipsfartsnæring mellom 1994 og 2020

Abstract

Tilbake i 1994 trådte EØS-avtalen i kraft og Norge ble dermed en del av EUs indre marked. Utenom de økonomiske konsekvensene EØS-avtalen skulle få for Norges næringsliv, viser denne avhandlingen til hvilke juridiske og politiske konsekvenser samarbeidet har fått for en av Norges viktigste næringer. En næringslivsektor som skipsfartsnæringen, kjennetegnes både av dens globale og internasjonale karakter, men også av dens høye utslipp av klimagasser og forsurende gasser. Denne studien har med hjelp av styringsteorier evaluert hvordan EU styrer og påvirker norsk skipsfartsnæring gjennom organisasjonens regulatoriske funksjon. Ved å studere vedtatte EU-forordninger mellom 01.01.1994 og 01.01.2020 som regulerer utslipp av klimagasser og forsurende gasser fra skipsfart, har jeg forsøkt å vurdere EUs utvikling som en regulatorisk styringsagent av norsk skipsfart fra et klima og miljøperspektiv. For å vurdere EU-forordningenes påvirkning på akkurat norsk skipsfartsnæring, har studien også undersøkt om de vedtatte miljøforordningene til EU i tidsperioden har blitt implementert i norsk lovverk. Avhandlingens konklusjon kunne slå fast de aller fleste EU-forordningene ble implementert. Det er store forskjeller, hva gjelder antall forordninger av relevans for problemstillingen som er blitt vedtatt i ulike deler av tidsperioden, men også hvilke inngrep og krav de ulike forordningene presenterer. Jeg har derfor valgt å dele hele tidsperioden mellom 1994 og 2020 inn i fem mindre tidsperioder. Mange av de teoretiske bidragene, tidligere forskning og studiens empiriske funn, impliserte at EUs regulatoriske funksjon som en styringsagent av skipsfart fra et klima og miljøperspektiv, har vært begrenset i mange år. Regulering av klimagassutslipp og forsurende gasser fra skipsfart har ikke blitt prioritert av EU før 2010-tallet. Det var den såkalte MRV-forordningen fra 2015 som ser ut til å ha blitt et veiskille for økt regulatorisk styring av skipsfart fra EU. De vedtatte forordningene i etterkant ser ut til å bygge videre på MRV-forordningens krav og ambisjoner om å få ned skipsfartens utslipp av klimagasser. I den forbindelse viser funn til utstrakt samarbeid og konkurranse om regulatorisk styring mellom IMO og EU.