Midt- til sein-holosen stormvariabilitet ved Lista, Sør-Noreg, basert på transport og sedimentasjon av flygesand i lakustrine sediment

Abstract

I denne studia er stormvariabilitet rekonstruert frå midt- til sein-holosen (5500 kal. år BP) til i dag ved Lista i Sør-Noreg. Rekonstruksjonen tek utgangspunkt i ei rekkje høgoppløyselege analysar av ei UVITEC-kjerne (111 cm lang) frå Kviljobukta (0.5 m o. h.), ein kystnær innsjø omringa av eoliske avsetningar. Kvartærgeologisk kartlegging av området er gjennomført, saman med glødetapsanalyse, magnetisk susceptibilitet, kvantifisering av minerogene partiklar ved sikting av glødetapsrestar, partikkelanalyse, XRF-skanning, CT-skanning og radiokarbondatering av makrofossil. Resultat frå XRF-analysen syner ein overgang mellom marine og lakustrine sediment, som truleg representerer isolasjonen av Kviljobukta frå havet (~5500 kal. år BP). Minerogene partiklar avsett i kjerna i etterkant av isolasjonen er antekne å ha eolisk opphav, basert på områdesetting, vatnet si plassering og sanddrift i området. CT- skanning og kvantifisering av partiklar i to storleikar (>250 μm og 125–250 μm) syner høge influksverdiar mellom 5500–5115, 400–3135 og 2635–2245 kal. år BP, som indikerer auka stormaktivitet i nemnde intervall. Periodar med auka stormaktivitet korrelerer med rekonstruerte intervall frå andre studiar i nordatlantiske område. Ein fjerde periode med eolisk influks er observert mellom 1100–630 kal år BP. Intervallet syner vesentleg svakare eolisk signal enn dei eldre intervalla i denne studia. Vidare står det beskjedne eoliske signalet dei siste ~2000 åra i kontrast til andre studiar av holosen stormaktivitet i nordatlantiske område, som observerer auka influksverdiar i same tidsrom. Basert på desse funna er eolisk aktivitet på lista og sedimentasjonsregimet i kviljobukta truleg påverka av storskala hav og atmosfæriske sirkulasjonssystem nord i Atlanterhavet, samstundes som lokale kontrollfaktorar, som dømesvis topografi og tilgjengeleg sand spelar ei vesentleg rolle.

In this study, storminess variability at Lista, southern Norway, is reconstructed throughout the mid-to-late Holocene (~5500 cal yr BP to present). Reconstruction was based on high- resolution analysis of a UVITEC core (111 cm long) from Kviljobukta (0.5 m a.s.l.), a coastal lake surrounded by aeolian sedimentary deposits. The study utilises a multi-proxy approach, conducting quaternary mapping at Lista and examining lake core sediments using loss-on- ignition, magnetic susceptibility, quantification of minerogenic particles by wet sieving of ignition residue, particle analysis, XRF-scanning, CT-scanning, and the radiocarbon dating of macrofossils. XRF results show a transition between marine and lacustrine sediments, which represents the isolation of Kviljobukta from the North Sea (~5500 cal yr BP). Minerogenic particles deposited post-isolation within the lake core are suggested to be of aeolian origin based on the setting of Kviljobukta and the large number aeolian deposits surveyed at Lista. CT- scanning and particle quantification shows that high aeolian influx occurred between 5500– 5115, 4000–3135, and 2635–2245 cal yr BP, indicating periods of increased storminess that correlate with those reconstructed by previous studies conducted in the Northeast Atlantic region. A fourth period of aeolian influx is observed between 1100–630 cal yr BP. This influx has a significantly weaker aeolian signal to those reported by previous studies for the same period, potentially suggesting decreased storminess during the Little Ice Age at Lista. Based on these findings, aeolian activity at Lista and the sedimentation regime in Kviljobukta during the mid-to-late Holocene is believed to be simultaneously affected by large-scale atmospheric and ocean circulation patterns in the Northeast Atlantic region and local controlling factors, such as topography and sediment availability.